Uten sans for sannhet? Rudolf Steiner og sansefri forskning

Antroposofi har spilt en aldri så liten rolle i årets mini-kontrovers om synskhet og helbredelse. Hva slags fundament hviler denne esoteriske filosofien på? Hva sto egentlig antroposofiens grunnlegger, Rudolf Steiner for, hvorfor kalles det “åndsvitenskap”, hvor solid er det og kan den “kunnskap” Steiner kolporterte egentlig anvendes på pålitelig vis?
Det er ikke sikkert Akasha-krøniken har svaret.

Av Bjørn Are Davidsen (publisert 22.02.2009)

Har vitenskapen glemt det overnaturlige? Et vitenskapshistorisk perspektiv på ”åndsdebatten”

”Åndsdebatten” som har herjet norsk offentlighet over årsskiftet 2008/2009 kan gi inntrykk av at vitenskapen har sett bort fra og fortrengt enhver påstand om overnaturlige krefter. Undersøkelsen av evner som klarsyn, telepati og kommunikasjon med de døde er i virkeligheten et av tidenes mest seiglivede forskningsprogram. Litt forenklet dreier det seg om et 140-årig vitenskapelig program som ikke kan vise til ett eneste betydelig gjennombrudd. Vi snakker om den ”psykiske forskningen”, med dens profesjonaliserte avlegger, parapsykologien.

Av Egil Asprem (publisert 02.02.2009)

Vi bruker hele hjernen. Tiprosent-mytens bakgrunn.

Vi mennesker bruker bare ti prosent av hjernen vår. Tenk bare hva som er mulig om vi kunne bruke hele! Hvor ofte har vi ikke hørt det, og hvor hardnakket er ikke denne forestillingen? Men det er og blir sludder. Hvor kommer dette sludderet kommer fra, hva brukes det til, og hvordan kan man avlære selv velvillige mennesker godt innlært tøv?

Lettlurte vitenskapsmenn, skeptisk okkultist

Spiritistiske medier har blitt utsatt for kritiske røster helt siden spiritismens begynnelsen i 1850-årene. Men det har ikke alltid vært like entydig hvilke typer mennesker som ble skeptikere, og hvilke som ble troende. I dette essayet møter vi et spiritistisk medium, en gjeng troende vitenskapsmenn, og en okkultist som var skeptisk til dem alle.

Multiple personligheter i historisk og kritisk lys

Multippel personlighetsforstyrrelse, MPD, var en populær diagnose i USA på 1980-tallet. Tanken om flere personligheter og utagering av multiple identiteter er imidlertid eldre. Den har røtter i kirkelig teori og praksis rundt besettelse, i spiritisme og noen av psykologiens mørkere kapitler. Selv om deler av atferden er tverrkulturell er både diagnosen og de vanligste terapeutiske inngrep meget omstridt.

“Det største medium i moderne tid”. Fortellingen om et meget merkelig vennskap

For mange er det uforståelig at skaperen av Sherlock Holmes kunne være fremstående spiritist. Nesten like underlig var hans vennskap med illusjonisten – og erke-skeptikeren – Harry Houdini.