Verden er full av varer som markedsføres for langt mer enn de kan holde. Det ene mirakelproduktet etter det andre selger seg på de forunderligste vis, med løfter om både vidunderlige og underlige virkninger. Vi har alt fra det banale tøv til dingser og kosstilskudd som reparerer alle livets skader. Det er umulig å rekke over det hele, men vi kan i det minste begynne et sted. Og vi begynner med noe enkelt og hverdagslig: salt. Nå nytt og forbedret, fordi det er gammelt og spesielt. Eller er det nå det?

Av Karsten Eig (publisert 25.03.2010)

Det er ikke ofte vi geologer finner noe kvasivitenskap vi kan kaste oss over, hvis vi ikke skal krangle med kreasjonister. Derfor er det påstått fantastiske Himalayasaltet gefundenes fressen.

Saltet markedsføres med store ord om hvor rent det er, at det er uberørt av forurensing og er svært helsebringende. Ikke verst for en klump natriumklorid med litt sporstoffer attåt. De samme påstandene om hvor fantastisk det er tenderer å gå igjen hos forskjellige saltpushere. Siden de ikke blir noe riktigere av den grunn, er det sannsynlig at de bare skriver av hverandre, uten egentlig å sjekke innholdet i påstandene.

Den minst vesentlige kritikken mot Himalayasaltet er at det strengt tatt ikke kommer fra Himalaya. Gruvene ligger i Khewra i Pakistan, 300 km sør for Himalaya. Men ”Pakistansalt” høres kanskje ikke så fint ut. Pakistan forbindes gjerne mindre med helse, og for noen heller med kaos, terrorisme og tvangsekteskap. Da gir nok Himalaya bedre assosiasjoner, til ren, uberørt natur, snøkledde tinder og eldgammel visdom. Selv om saltet er det samme.

Verre er det at en del av påstandene om saltet er en salig blanding av mer eller mindre virkelige fakta, og medisinske meningsløsheter, blandet med påstander om at Himalayasaltet er spesielt rent og fritt for forurensing fordi det kommer fra ”urhavet”:

Himalaya Krystallsalt er dannet ved solens utørring av et urhav for ca. 250 mil. år siden. Under dannelsen av Himalaya fjellene ble saltlaget trykket ned under overflaten hvor det i dag ligger i ca. 500 m dybde, godt beskyttet mot forurensning og andre påvirkninger. (http://www.himalayasalt.no/)

Nuvel.

Alt salt som utvinnes ved gruvedrift er fra dette såkalte urhavet, avsatt lenge før mennesket kom på jorden. Derfor er ikke Himalayasaltet noe renere eller mer spesielt kjemisk sett enn alt annet salt fra gruver. Det meste av salt som har vært drevet ved gruvedrift i Europa, i beltet fra Polen i øst til Nederland i vest, er like gammelt: Avsatt i den sene perm-tiden for – ja, du gjettet riktig – ca 250 millioner år siden.

Og selvsagt har det også ligget beskyttet – ellers hadde det vært vasket vekk.

En del salt er selvsagt yngre. Da Middelhavet ble helt avsnørt for nesten seks millioner år siden, fordampet det slik at det ble det avsatt tykke saltlag. På det tidspunktet hadde mennesket så vidt begynt å skille seg fra apene, så vi kan anta at de neppe hadde rukket å lage så mye ekkel, moderne forurensing.

Nettstedet himalayasalt.no hevder også at det er

DET NATURLIGE SALT, inneholder urhavets opprinnelige sammensetning (alle jordens 84 mineraler og sporstoffer) i samme sammensetning av salt, vann, mineraler og sporstoffer som vannet i hver enkelt av celle i kroppen vår.

Noe her ligner på virkeligheten. For eksempel inneholder sjøvann 84 forskjellige, ikke mineraler, men grunnstoffer. De fleste i forsvinnende små mengder. Det finnes dog ikke åttifire, men over fire tusen forskjellige mineraler i verden – i geologisk forstand. Og det periodiske system har p.t. 94 naturlig forekommende grunnstoffer.

I ernæring brukes ordet mineral riktignok om grunnstoffer som er nødvendige for menneskekroppen, men da er det 23 av dem.

Sjøvann inneholder 3,5% salt, det menneskelige blod 0,9% salt. Om proporsjonen mellom grunnstoffene skal jeg ikke uttale meg, men det er ganske klart at konsentrasjonen av salt er svært vesentlig. Inntak av for mye salt er bl.a. koblet til høyt blodtrykk, hjerteproblemer og kreft.

Natriumet (Na) er den store synderen. Saltselgerne påpeker gjerne at vanlig salt består av nesten bare natriumklorid, NaCl, og derfor ikke er bra:

Dagens bordsalt har ingenting felles med det naturlige saltet. Vårt vanlige bordsalt er faktisk 97,5% natrium [Sic! Natrium? Ikke natriumklorid? forf.anm.] og 2,5% kjemikalier som fuktighetsopptagere og iodine [sic!].

Faktum er imidlertid at alt naturlig salt består av nesten bare NaCl. Så også Himalayasaltet: 98% NaCl.

Resten er ganske riktig naturlige mineraler, ikke fuktighetsopptakere, men effekten av inntaket av Na blir det samme. Derfor er det neppe lurt å drikke for mye saltlake, slik det foreslås her:

Slik lager du din egen energidrikk: Ta et syltetøyglass med lokk og hell oppi et glass rent vann av god kvalitet samt et par spiseskjeer med kvernsalt krystaller. La drikken trekke, og etter par timer har du sole – en saltvannsoppløsning på 26%.

Av den ferdige sole tar man en teskje og blander det oppi et glass vann. Drikk dette før frokost på fastende hjerte. Du kan også blande en teskje sole i 2 liter vann som du fordeler utover dagen. Det er ikke saltmengden som er avgjørende, men regelmessigheten. (Se f.eks. http://www.himalayasalt.no/utrensing.html; kopiert hos http://www.onlinehelse.no/VarevisningDetalj.aspx?varekode=3002007&hkat=&kat=600&grp=601).

Jo, en hver lege vil fortelle deg at saltmengden har noe å si for din helse. De fleste får i seg nok salt og sporstoffer gjennom maten, og skulle man mangle det kan man bruke et hvilket som helst salt. Det trenger slett ikke være fra Himalaya. Og mangler man andre sporstoffer er det nok bedre å få en god kilde til dem, enn å risikere en overdose Na på kjøpet.

Himalayasaltet er altså kjemisk ikke annerledes enn annet naturlig salt. Og den ovennevnte saltvannsoppløsningen forklarer hvorfor: Forskjellige kjemiske stoffer har forskjellig løselighet i vann. Dersom vannet fordamper, slik at man begynner å felle ut kjemiske forbindelser av havvannet vil de felles ut i en bestemt rekkefølge, ettersom konsentrasjonen av dem blir høyere enn det vannet kan ha oppløst. Det første som felles ut i evaporitter (bergarter dannet ved fordamping, av engelsk: evaporation,) er karbonatene (kalkstein og dolomitt). Deretter kommer sulfatene, inkludert gips. Så kommer halitt, som er mineralnavnet på vanlig salt, NaCl. Til slutt kommer stoffer av kalium (K) og magnesium (Mg). Himalaya- og alt annet salt – er altså ganske rent NaCl rett og slett fordi andre stoffer felles ut før eller etterpå. Inndamping av salt fra sjøvann i dag gjøres på samme måte for å få mest mulig rent salt.

Men så langt har vi, tross alt, holdt oss innenfor den virkelige verden. Det er imidlertid mer, og nå skal vi ut i tralla-la-land:

Ut over den viktige mineralsammensetning, inneholder Himalaya Krystallsalt også de energiladede biofotoner – den enorme solenergi, som fordampede havvannet. Når saltet kommer i forbindelse med vann, blir det så aktivt igjen.( http://www.himalayasalt.no/)

Himalayasalt inneholder også biofotoner – en enorm solenergi som fordampet havvannet i sin tid (http://www.altshop.no/nettbutikk/himalayasalt-1000-gram-fint-p-111.html).

Opp med hendene den som kan forklare hva et ”biofoton” er. Det er kanskje for å slippe spørsmål om det, at himalayasalt.no ikke har noen informasjon om hvem som står bak siden?

Sollys består av fotoner, ja, små pakker av energi. Det er ikke noe biologisk med det. Men reklamen vil altså ha oss til å tro at energien i sollyset som fikk sjøvannet til å fordampe på mystisk vis er bevart i saltet og så frigjøres når det løses opp i vann.

Sollys i pulverform, rett og slett? Det er kanskje en litt vel kreativ lesning av dannelse og brytning av ionebindingene mellom Na+ og Cl- ioner?

Og så kommer en rekke kjente og kjære alternative påstander: saltet virker ”utrensende”, det kan ”rette opp pH-en” i kroppen din og det ”forbedrer kroppens ledeevne”(!):

Et glass sole om morgenen virket allerede etter bare noen minutter da det setter i gang stoffskifte og fordøyelse. Kroppens ledeevne forbedres og dette har bl.a. en positiv innflytelse på kretsløpet.
Himalaya krystallsalt er i stand til å rense tungmetaller ut av kroppen. Det virker utlignende på kroppens syre/base balanse og blodtrykk (http://www.himalayasalt.no/utrensing.html).

OK. La oss få det inn med teskje, siden de anbefaler en teskje saltlake hver dag:
Himalayasalt består av 98% NaCl.

Na kan føre til for høyt blodtrykk. Ingen utligning eller endring mot det som er normalt, men forhøyet.

Kroppens nerver fungerer som små elektriske ledninger. Ikke hele kroppen. De består av neuroner, som ganske riktig trenger ioner for å fungere. Får de for lite vil de ikke kunne lede strøm. Da fungerer ikke nervene dine. Men så lenge du klarer å bevege deg uten problemer trenger du neppe mer salt.

Salt kan heller ikke justere kroppens pH. pH er en funksjon av konsentrasjonen av H+ ioner i kroppen, og kroppen har en rekke buffersystemer som sørger for å holde den innenfor et snevert intervall på 7,35 til 7,45. Går man særlig utenfor dette intervallet blir man skikkelig syk. pH-balansen i kroppen reguleres først og fremst gjennom karbonatsyresystemet (se lenkene over).

Men salt som består av NaCl inneholder altså verken H+ ioner, OH- ioner (som vil nøytralisere H+ og danne vann), eller karbonat-ioner. Følgelig vil det heller ikke påvirke kroppens pH.

Tungmetaller er ganske riktig stygge saker. Giftige, og med en tendens til å akkumuleres i kroppen. Ingen uenighet om det.

Men for at saltet skulle få dem ut av kroppen måtte først Cl- ionene – som kunne komme fra en hvilken som helst kilde, det er ikke noe spesielt med pakistanske Cl- ioner – i det ha bundet seg til tungmetallenes kationer (+ ladede), og laget et salt som på en eller annen måte så ble skylt ut naturlig vei. Det er nok en gang noen små problem her: For det første er metallklorider i hovedsak svært lettløselige. Unntakene er de av sølv (Ag), bly (Pb) og kvikksølv (Hg). For det andre hjelper det heller ikke å lage tungtløselige salter. Kroppen skiller ut tungmetallene i samme hastighet uansett – dvs så sakte at de i praksis ikke kommer ut når de først er kommet inn.

Det karakteristiske med reklamen for Himalayasaltet er, som vi ser, at den blander sammen en del reelle fakta med misforståelser – og i noen tilfeller ren dikting. Som avslutning serveres derfor en laaaang liste fra Falck Trading med fantastiske ting som dette saltet påstås å gjøre. Det meste er sannsynligvis ”riktig” i den forstand at konsentrasjonen av ioner i kroppen har betydning for helsen. Men det betyr ikke at man bør spise mer salt eller at der er noe spesielt med asiatiske Na+ og Cl- ioner…

Her kommer listen, som en øvelse i å skille sannhetskorn fra salgsretorikk: Enjoy!

1. Det regulerer fordelingen av vannet gjennom hele kroppen.
2. Det bidrar med å skape en helsemessig gunstig pH balanse i dine celler, spesielt i hjernecellene.
3. Det fremmer blodsukkeret helsemessig gunstig og hjelper med å redusere aldersprosessen.
4. Det bidrar til å generere den hydroelektriske energien i kroppens celler.
5. Det hjelper med å fange opp alle matrester som farer gjennom tarmsystemet.
6. Det bidrar med åndedrettet.
7. Det støtter mot bihulebetennelse.
8. Det hjelper mot muskelkramper.
9. Det bidrar med benstyrken.
10. Det reguler også søvnen din – ja, det vil faktisk hjelpe til med en bedre søvn.
11. Det hjelper også til med seksualiteten.
12. Det hjelper også til med blod- og kardannelsen.
13. I samarbeid med vannet er det også essensielt for å regulere blodtrykket.

(Karsten Eig er PhD i geologi og arbeider i oljeindustrien.)