Marianne Aasen, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i Akershus, mener at forskning viser at nivådelte undervisning ikke virker. Dette som reaksjon på opprettelsen av et privat realfagsgymnas  Det kan tenkes hun har rett, men forskningen hun viser til, og som hun mener støtter hennes syn om at nivådeling ikke virker, svarer på helt andre spørsmål.

Vis hele bloggposten »

Når du står ved kanten av stupet er det sjelden en god idé å ta et langt steg fremover. Mange lurte, etter en tidligere opptreden på om Johan Galtung hadde tatt steget inn i konspirasjonsteorienes mindre sympatiske landskap. Etter Galtungs tilsvar til John Færseths kritiske gjennomgang av noen av Galtungs kilder og idéer er det knapt noen grunn til å lure lenger. Vis hele bloggposten »

Vi trenger oppmuntrende saker i de ekstra dystre dagene foran oss, der en sak hvis innbilte hovedperson ikke trenger mer oppmerksomhet kommer til å dominere det aller meste.

Derfor er vi glade for alle som prøver å bringe lys inn i mørket, selv når det bare er fordi de har slått av lyset og lagt ut snubletråder for seg selv og andre «gåteglade».

Det er Petter Amundsens film med Shakespeare-spekulasjoner som lager krimgåter av gamle tekster og åpner verden for de vidunderligste sammenhenger. Bruk triksene i hverdagen, og se en skjult verden åpne seg …

På forumet har det vært en laaang tråd om emnet, og forummoderator Arman som har fulgt den ivrig har laget sin egen versjon. Gitt nå at spekulasjonene skulle være noenlunde sannhetsnære (evt at det er griser som daler ned utenfor vinduet mitt), tilbyr Arman følgende variant av historien for sinn som trenger noe litt annet og muntrere å fokusere på – like sannsynlig som enkelte andre spekulasjoner: Vis hele bloggposten »

Man kan ha de beste intensjoner og være fylt av velvilje mot all verdens mennesker. Resultatet behøver ikke nødvendigvis være i tråd med ønsket. Og det er ikke alltid alle gode intensjoner stemmer overens med det som finnes av regelverk basert på andres refleksjoner om intensjoner og virkninger. Fri tanke viste for eksempel «nylig» at ikke veldig mange, hverken leger eller alternativbehandlere er klar over at alternative behandlere ikke kan behandle alvorlig sykdom uten aksept fra vedkommendes behandlende lege.

Det er mulig det viser hvor mye regelen er verdt samtidig. Hvis man forsøker å håndheve den hardere, kan det bli interessant å se i hvilken grad legene får informasjon om andre «behandlinger» pasienten mottar. Og i hvilken grad alternativbehandleres egne organisasjoner tar tak i det. Så uregulert som markedet i praksis er blitt, er det ikke lett, selv når reglene er klare.

Det er reglene for all del når det gjelder markedsføring av alternativ behandling også. Og det er langt fra sikkert de ser på hyggelig velment, sosial virksomhet på sosiale medier, uansett hvor mye det er knyttet til kommersielt virkeomisk virke, som «markedsføring» som bør rammes av lov. Det hjelper bare ikke så mye.

Et annet problem som melder seg, er hvordan det som i annen klart er markedsføringsmessig ulovlig, «pasientfortellinger» om helbredelser, i tillegg (tidvis gjennom teknologiske løsninger) blir knyttet til konkrete, identifiserbare personer og dermed skaper problemer i forhold til konfidensialitet.

Det er et eksempel innenfor denne typen Håkon Mosseby tar for seg under streken, knyttet til (formodentlig velkjente) TVNorge-»mediet» Anita Rasmussen. Vis hele bloggposten »

En av de første bøkene jeg omtalte her, den gang bloggen var ny var Carol Tavris og Elliot Aronsons Mistakes Were Made (but not by me). Why We Justify Foolish Beliefs, Bad Decisions and Hurtful Acts. Jeg lovet (nesten) å komme tilbake med en fyldigere omtale en gang senere. Og den har ikke akkurat blitt mindre aktuell siden.

Sent i fjor leste jeg boken om igjen, med intensjon om å gi nettopp den fyldigere omtalen. Men tiden har gått, og den ene og andre boken har passert gjennom hendene uten at jeg har sagt så mye om noen av dem. Så jeg innser at sjansen for at jeg virkelig kommer til å lage en fyldigere anmeldelse er nokså skral. Til gjengjeld finnes en veldig mye bedre løsning: lytt til klippet under. Der forteller nemlig (etterhvert) Tavris selv.

OK, det er ikke det at jeg er uvant med mediale snåserier. Heller ikke at virkeligheten tar en snåsete retning. Men denne uken har det kanskje vært litt mer av det gode enn vanlig. Det har bare bittelitt med sesongens snørring og feber å gjøre.

Vi kan begynne med dagen i dag, siden det er utgangspunktet for at jeg (noe motvillig) forflytter meg fra varm stue til vindkjølt kontor. Jeg halvvåknet til nyseanfall, snørring, sår hals og nyheten om at en eldre herre var «såret» over at en annen, ikke fullt så gammel, men ikke desto mindre ærverdig nok, herre, hadde antydet at det ikke var alt den eldste hadde fortalt om livet sitt som hang helt på greip.

Siden jeg har snakket (bitte)litt med Ronnie underveis og har en vag idé om hva han har utelatt fordi han ikke synes det var solid nok dokumentert, aner det meg at de kritiske momentene nok kan legges på bordet for felles inspeksjon. Mitt tredje øye forteller at det nok ikke blir aktuelt nå heller, og at den eldste fortsatt helst ikke vil i dialog.

Det å være «såret» er imidlertid en nokså generell strategi i møte med kritisk oppmerksomhet (og jeg blir virkelig lei meg om noen er kritiske til det …), så saken ville fort vært glemt om det ikke hadde vært dagen fra Snåsa. Vis hele bloggposten »

Det skjer ting i Trondheim også. I Oslo har Kjettersk kjeller forlengst krabbet seg ut av kjellerdvalen, og der får Profeten Hastur sin egen vri på kvinnedagen. Det beslektede tiltak i Trondheim, Forum Nidrosiae, venter en liten uke før de gjør noe ganske annet.

Neste arrangement går av stabelen den 15.mars, da folklorist og forfatter Audhild Skoglund entrer scenen for å snakke om et ikke helt uaktuelt tema:

RELIGION OG GALSKAP – en undersøkelse av kulturell grenseoverskridelse

Psykiatrien har alltid vært skeptisk til ekstatiske religiøse opplevelser
og avvikende ideologier. Her hjemme har Märtha i det siste blitt beskyldt
for galskap på grunn av englene sine, mens Anders Behring Breivik har fått
sin diagnose. Men hva skiller egentlig de psykotiske opplevelsene fra de
religiøse? Hvordan kan vi vite om en som hører stemmer fra Gud er gal
eller «bare» religiøs?

Foredraget vil gi et tilbakeblikk på psykiatriens syn på den religiøse
opplevelsen. Hva skal vi egentlig tenke om den mentale tilstanden til
psykiatere som setter diagnoser som «ufokidnapping» og «rituelt satanisk
misbruk» på sine pasienter, og når trenger vi at psykiatrien griper inn?

Poengene i den siste setningen har jeg ofte fundert på.

Etter foredraget arrangeres Midtnorsk sektmesterskap. Og herligheten finner altså sted på Café 3B, torsdag 15.mars kl. 19.

Det er er enkelte ganger man tar seg i å slite med å tenke noe annet enn at folk får som fortjent. Det finnes svindler som virker så gjennomskinnelige at det umiddelbart er vanskelig å tro at noen faktisk går på sånt. Blant de absolutte favorittkandidatene til prisen for «totalt dekket av englefjær» har vi kundene til pengehealeren Nancy Marks. Når de ikke vinner, er det helst fordi enkelte til slutt hadde fornuft nok til å anmelde. Resultatet behøver man knapt være synsk for å forutsi:

Nancy Marks, 55, owned Psychic Reading, 707 S. Public Road, in Lafayette. A Boulder County jury found her guilty in December of 14 counts of theft and two counts of tax evasion.

The victims told police that Marks said she needed their cash to «draw out the bad energy» and their credit card numbers to see how frequently the number 6 appeared. Marks then refused to return the cash and used the credit cards to make purchases

Hun får fem år på seg til å «trekke ut de negative energiene» fra tidligere beslutninger, evt til å overbevise andre innsatte om sine fantastiske evner.

Det er mye å si om oss skeptikere. Sett en gruppe skeptikere sammen på ett sted lenge nok (ofte nokså kort tid), og du har en skarp diskusjon gående. Har vi ingen andre i umiddelbar nærhet å være uenige med, så er vi uenige med hverandre. Det er ikke alltid like nøye hva.

Men et av spørsmålene som ofte dukker opp i sånne sammenhenger er hva (og hvem) skeptikere bør bruke tiden sin på. Hva er de virkelig viktige sakene, hvilke mål og metoder bør man ha for å få utrettet … hva da, igjen? Noen målsetninger er felles, andre slett ikke, og det preger også idéer om metoder. Og prioriteringer følger gjerne verdier og interesser, som mot hva man muligens kunne tro, ikke alltid er like godt overensstemmende.

Prioriteringer er ikke lett. Jeg skal f.eks., i tråd med det siste halvåret, (dessverre?) prioritere arbeid med noe helt annet, mens forummoderator Arman slipper til med kritiske refleksjoner etter noen år som engasjert skeptiker.
Vis hele bloggposten »

Det har vært stille på bloggfronten her. På tross av at Kritisk masse starter i morgen har vi knapt nok nevnt det – eller noe annet – med et ord.

Men nå har vi gjentatt det, så tar vi heller turen over til hva englene kan gjøre for deg.

Det er visst store saker, forstår vi. Riktignok klarte de ikke drive veldig mye nødhjelp for japanske tsunami-ofre, men de er noen … jævler til å finne nøkler. Og selv om de stort sett er «ukarnerte», viser det seg at det finnes flere uoppdagede markedspotensial i dem: Når velvillige sjeler mediterer med dem, hender det visst at de blir dekket med englefjær.

Hvilket skulle åpne for både engle(dun)dynen, engleputen, og engledunjakken. Sikkert med helbredende evner, alt sammen. For idéen tar jeg gjerne mot en fjær til hatten (jaktlua) før neste sesong.

Eventuelt et par-tre stykker til analyse. Med så mange fjær er det nesten litt vel egoistisk av de priviligerte å sitte på dem alle, så vi ikke har en sjanse til å dokumentere noe med denne, ellers nokså lite kjente arten.

Har du noen gang lurt på hvorfor vi lar oss lure av tryllekunstnere? Hvordan de klarer å få oss til å se dit, når vi burde se hit? Richard Wiseman lurte også på det mens han jobbet som tryllekunstner, og endte opp med et professorat i psykologi som følge av interessen. Nå er han hyperaktuell i Norge med norsk oversettelse av sine siste bok, Paranormalitet, og Norgesbesøk på trappene – for boklansering og besøk på Kritisk Masse.

Wiseman er en slik karakter som man kan ha vært borti uten å bite seg merke i navnet – dersom man kun har lest om ham. Han har vært omtalt i Dagbladet og andre store medier på grunn av forskning på om folk kan smake forskjell på dyr og billig vin, hva som er verdens morsomste vits, synskhet blant folk på twitter og om det finnes genuint heldige folk.

Har man derimot sett et glimt av ham eller snublet over ham på YouTube, er han vanskelig å glemme. Han er en så sprudlende karakter at foredragene hans nærmest er som standup-show å regne. Han sier selv han prøver å ha et morsomt poeng minst hvert 30. sekund når han foreleser, og hvis man dømmer etter lydnivået på forelesningene hans treffer de fleste også. Jeg har selv sett ham ved et par tidligere anledninger og kan garantere at han er generelt hysterisk. Jeg hadde også gleden av å intervjue ham til podcasten Saltklypa, og når jeg prøvde å ta bilde av ham mens han snakket stoppet han midt i ord og poserte med festlige ansiktsuttrykk. Da han skulle signere boken til en venn av meg tegnet han et strektegningsportrett så lite representativt at man kan lure på hva han prøvde å kommunisere. En gang snek han inn en referanse til hvor mange dverger som var med på innspillingen av The Wizard of Oz i en forelesning etter at broren min hadde hatt et veddemål med ham i baren kvelden før.

Med andre ord, en litt annerledes professor.

Foto: Brian Fischbacher

Bøkene

Richards bøker er nesten like snurrige og festlige som ham selv, og jeg kan anbefale alle sammen varmt.

Quirkology handler om de merkeligste psykologiske hverdagsfenomener, som hvorfor vi heller vil ha på oss en genser med bæsj på enn genseren til en seriemorder, hva som er verdens morsomste vits, hvordan man kan avdekke løgner, og  hvorfor vitsene inni smellbongbonger er så utrolig lite morsomme.

The Luck Factor har endret liv til det bedre. Richard undersøkte om noen mennesker faktisk bare ER heldigere enn andre, og fant at nei – de er bare bedre til å oppdage muligheter. Han sier at han føler denne forskningen er den viktigste han har gjort, og han får fremdeles takkebrev fra folk som har endret livene sine til det bedre ved å bruke hans vitenskapelig baserte triks for å bli «heldigere».

59 Seconds er en selvhjelpsbok som raser gjennom en haug ulike selvhjelpsmetoder og forteller hva forskningen sier om dem. Han presenterer også hvilke selvhjelpsmetoder som er vitenskapelig dokumentert å gjøre hverdagen bedre.

Paranormality er som nevnt hans nyeste bok, som nå kommer på norsk på Humanist Forlag. Jeg leste boka på engelsk da den kom ut, og den er en ny tilnærming til overnaturlige fenomener. Han uttrykker klart på omslaget at paranormale fenomener ikke finnes, vi bare lar oss lure av våre fantastiske, fascinerende hjerner. Han tar for seg en haug med historier om hvordan det overnaturlige har endret seg over tid, forteller om en snakkende mungo og en potensielt synsk hund.  Boka er kjempeunderholdende og inneholder også en del triks du kan lære deg å utføre for venner og familie for å illustrere hvordan noen av disse overnaturlige fenomenene egentlig virker.

Så, til når han er HER i landet!

Fredag 17. februar  kommer han til Oslo for å holde foredrag om Paranormalitet og sannsynligvis å være med oss på puben.

Foredraget er åpent, gratis, og arrangeres av Humanist Forlag, Realfagsbiblioteket UiO, og Skepsiskonferansen Kritisk masse.

Tid: Fredag 17. februar kl. 18

Sted: Sophus Lies Auditorium, Universitetet i Oslo.

Pubtreffet  er også åpent og gratis og skjer umiddelbart etter foredraget, på Cafe Abel ved trikkesløyfa på John Collets Plass. Det er imidlertid ikke gratis drikke – sånt ordner man selv.

Lørdag 18. februar deltar han som en del av programmet til Skepsiskonferansen Kritisk masse (billetter som gjelder for både lørdag og søndag kan kjøpes her), og da skal han holde foredrag om Mind Magic.

Her er hans mest kjente YouTube-video «The Amazing Colour-Changing Card Trick». Bare begynn der, surf videre, og husk at han i foredrag og uten manus er enda mer morsom.

Håper vi sees på noen av arrangementene!

DISCLAIMER: Jeg er med å arrangere oppholdet hans her i landet – men jeg hadde anbefalt alt som har med ham å gjøre varmt uansett om jeg var med eller ikke.

I gamle dager pleide Skeptical Inquirer å ha en årskavalkade hvor de oppsummerte treffsikkerheten på årets spådommer for USAs mest aktive astrologer og generelt fremtidsseende åndsmennesker med oppsvulmede bankkonti. Det var alltid en underholdende affære.

Det er nok litt kjedeligere uten svulstige formuleringer om alt mennesker, ånder og planeter vil finne på de neste 12 måneder som utgangspunkt. Likevel: De siste dagene (sånn omtrent) har både webmaster Gunnar og TV2 sett litt på forsøksvis (halv)presise spådommer fra Norges p.t. mest kjente spåmann. Det var heller ikke direkte imponerende, på tross av forsøk på å få det til å se sånn ut gjennom året.

Begge overså likevel et par oppslag fra lokalavisen her på bruket, så jeg skal bidra bittelitt jeg også. Den 24.september i 2011 meldte Adresseavisen at: Vis hele bloggposten »

Nettsidene og mesteparten av programmet til årets skepsiskonferanse i Oslo er endelig på plass! Jeg siterer like godt meg selv:

Etter noen mindre tekniske utfordringer kan vi endelig annonsere de nye og oppdaterte nettsidene til det andre kapittelet av Kritisk masse, skepsiskonferansen i Oslo!

Nå er det ikke mange ukene igjen før det braker løs. Stedet er Oslo kongressenter, midt i Oslo, og billettene ligger ute for salg. Sikre deg din billett idag!

Listen over talere og underholdere er så godt som spikret, og vi kan blant annet glede oss over å ha selveste Richard Wiseman på besøk som hovedgjest. Wiseman lanserer dessuten i disse dager sin siste bok, Paranormality, i norsk oversettelse. På Kritisk masse blir det dermed både foredrag på lørdag, og boklansering på fredag. Vi har flere minst like interessante talere på programmet, og du kan lese om dem på denne siden.

I nærmeste fremtid vil vi annonsere programmet for fredag den 17. februar, som vil bli en spennende dag med workshops om diverse ulike temaer. Ellers vil tiden frem mot konferansen gå med til promotering og siste forberedelser.

Dette er en samling for alle som er nysgjerrige på vitenskap og kritisk tenkning. Vi i styret for Kritisk masse gleder oss enormt, og håper selvfølgelig at du vil bli med. Har du noen som helst spørsmål om arrangementet som du ikke får svar på her, ikke nøl med å sende oss en epost.

Vi ses på Kritisk masse 2012!

Av andre temaer som Kritisk masse vil ta opp, kan jeg nevne i fleng: Lavkarbo, klimafornektelse, el-overfølsomhet, magi, veien fra alternativist til skeptiker, Steinerskolen, naturfag som allmendannelse … og en god del mer.

Jeg minner også om at det fremdeles er mulig å melde seg som frivillig til konferansen, enten det er med promotering, registrering av deltakere, foto eller annet forefallende. De frivillige gjorde en uvurdelig innsats i fjor, og vi lover dere en fin rabatt for innsatsen.

Spre det gode ord!

Det er altså 2012, året som, om noen var i tvil, ikke er avslutningen på «mayakalenderen». Derimot er det, enkelt sagt fra siste fagmann jeg leste om dette, én variant av én av kalendrene i mayaenes omfattende kalendersystem som (i så langt ett enkelt funn) slutter sånn rundt juletider i år.

Du behøver (bør!) ikke høre på meg. Du kan heller, om du befinner deg i Trondheim, høre på en helt vaskekte ekspert selv, onsdag 11.januar. Da kommer nemlig min utmerkede kollega Lars Kirkhusmo Pharo til Kunnskapsbyens «Vin og viten» for å snakke om kalendersystemet til den gamle mayakulturen. Han vet, i motsetning til de fleste andre, mer enn nok om dette fra førstehåndskilder etter å ha arbeidet med dem i mange år. Det resulterte blant annet i doktorgradsavhandlingen Rituals of Time: An Analysis of the Ritual Practice of Time of the Long Count Calendar, the 260-Day Calendar, the 365-Day Calendar and the 52-Year Calendar in Mesoamerica.

Hvis du vil skille fantasier fra realiteter når det gjelder mayaer, kalendere og 2012, bør du altså sette av kvelden den 11.januar:

Tid: 11. januar 2012, kl.19.00
Sted: Dokkhuset, Nedre Elvehavn (Trondheimsområdet)
Pris: Gratis inngang

Du skal ikke se bort fra at Lars sier noe om nålevende mayakultur også. Det er tross alt ikke som om mayaene er borte, selv om man nesten skulle tro det når man leste «mayanistisk» spekulasjon. I mellomtiden kan du jo forberede deg ved å lese Egil Asprems gamle Skepsis-artikkel. Så ser du også bedre hvor landskapet ligger nå, hos dem som arbeider aktivt på feltet.
Vis hele bloggposten »

Det er tretten år siden siste store «dommedagsår». Forrige runde var i 1999, da en lang rekke «nostradamer» hadde fått det for seg at den store profeten spådde verdens ende i 1999. Og selv ikke den store Nostradamus, som i etterkant av hendelser er blitt tilskrevet æren av å spå omtrent hva som helst, kan helt konkurrere med 2012-spådommer når det gjelder bred dekning i kulturen. (Vi hopper over «Y2K»-panikken i den sammenhengen. Helt den størrelsen når 2012 neppe.)

Etter noen titalls runder med media de siste årene er det én ting som erfaringsmessig har svært vanskelig for å synke inn og nedfelle seg i faktisk tekst: forestillinger om 2012 og dommedag kommer ikke fra Mayafolket. De kommer, slik John Færseth får så utmerket frem i gårsdagens Dagbladet fra «miljøer i grenselandet mellom kultarkeologi, UFO-kultur og nyreligiøsitet».

Det finnes et fagbegrep for den ytterst tynne, men symbolsk viktige betydningen mayasivilisasjonen har spilt: «mayanisme». Blant de ideologiske sprederne finner vi ytterst sentrale skikkelser som den nylig avdøde new age-tenkeren José Argüelles og mindre sentrale som kultarkeologen Semir Osmanagich. Førstnevnte ble akteruseilt for noen år siden og var mest aktuell som en slags «reinkarnasjon» av Pakal den store. Sistnevnte er pt mest kjent for sitt forsøk på å gjøre geologi til arkeologi og skaffe Bosnia en storartet og ekstra lang og feiende flott forhistorie.

Begge har et og annet til felles med en minst like interessant forgjenger i lett eksentriske mayateorier: Augustus Le Plongeon. Vis hele bloggposten »