Dagbladet ved journalist Aud Dalsegg tråkker til med følgende leservennlige tittel i dag: «Et supervitamin mot kreft?»… men det er forbudt i Norge Det bare må være en konspirasjon igangsatt av «big pharma», myndigheter og legevitenskap i fellesskap, ikke sant? Saken dreier seg om B17, bedre kjent under navnet Laetrile. Og anledningen er omtale av […]

Dagbladet ved journalist Aud Dalsegg tråkker til med følgende leservennlige tittel i dag:

«Et supervitamin mot kreft?»… men det er forbudt i Norge

Det bare må være en konspirasjon igangsatt av «big pharma», myndigheter og legevitenskap i fellesskap, ikke sant?

Saken dreier seg om B17, bedre kjent under navnet Laetrile. Og anledningen er omtale av en bok med den klingende tittelen «En verden uten kreft» – skrevet av «Professor i medievitenskap og kjent samfunnskritiker, G. Edward Griffin».

Professoratet later til å være ukjent selv for Griffin, som aldri later til å ha påberopt seg så mye som et kjøpediplom. Det får dermed stå for journalistens regning. Hun kan muligens få lov til å kjenne ham som professor og samfunnskritiker. For oss andre er han bedre kjent for å være mer enn ørlite høyreorientert og over gjennomsnittet produktiv når det gjelder konspirasjonsteorier.

G. Edward Griffin er f.eks. biograf for John Birch Societys grunnlegger og forfatter av en lang rekke konspirasjonsteoretiske verk, og han er mannen bak storartede filmer som «The discovery of Noah’s ark», «Hidden agenda» og mye annet gøy.

Er påstandene om høyreekstremisme sladder, sier du? Man kunne gjette seg til at titler som «More deadly than war—the Communist revolution in America» talte for seg. Men vi lar ham tale selv:

I can understand how mention of my association with The John Birch Society may cause some people to raise an eyebrow. The general impression among many is that the Society is an extremist organization made up of kooks, McCarthyites, and racists. So let me jump to the bottom line.

I am a life member of The John Birch Society and, for several years in the 1960s, served on the Society’s staff as a Major Coordinator and official spokesman.

Og han anser ikke JBS for spesielt ekstremt. Han er ellers opptatt samme sted av å avvise at sentrale Birchere var frimurere.

Nok om det. Uttrykket «consider the source» har tydeligvis ikke festet seg så veldig blant yngre journalister heller. Dessuten er det perifert i forhold til saken. Så tilbake til Laetrile.

Dalsegg sørger for at det finnes kritisk informasjon tilgjengelig i artikkelen. Midt oppe i Griffin-biografi og rapporter om angivelig gode resultater finner vi f.eks. Vinjar Fønnebø på hjemmebane:

den forskningen som er gjort har ikke vist noe gjennombrudd. Det er også påvist noen tilfeller av bieffekter i form av forgiftning ved høye doser, sier Fønnebø til Dagbladet.no.

«Heldigvis» balanseres det kjapt opp av mannen bak forordet i den norske oversettelsen:

Jeg har ikke selv erfaring med laetril, men jeg har kolleger som støtter kreftpasienter som bruker dette. Det finnes klinikker i utlandet som har spesialisert seg på laetril, sier lege Roald Strand ved Kilden Helse i Oslo.

Han benytter både skolemedisin og naturmedisin i sin praksis, og har skrevet forordet i den norske oversettelsen.

– Jeg mener absolutt at vitamin B 17 er en interessant behandlingsform- og teori. […]

Han planlegger å ta i bruk laetril-behandling på en ny tverrfaglig helseklinikk som skal åpnes i det norske miljøet på den spanske solkysten.

Takk for advarselen.

Resten av den saklige informasjonen om Laetrile/B17/Amygdalin er bortgjemt i lenker. Hvorfor de er gjemt der, kan man ha sine tanker om. Så la oss ta et kjapt lite utvalg av «stand der Forschung».

Det første funnet er ikke lovende, ettersom det bærer tittelen «Rapid death associated with laetrile ingestion» (JAMA 1978). Det viser seg også hurtig, sier Cochrane review, at det ikke har vært utført randomiserte kliniske prøver av Laetrile.

Men det betyr ikke at vi ikke har noe det går an å se på. Og det man finner gjør at det blir litt vanskeligere å støtte Cochrane-foundation i ropet på kontrollerte forsøk.

Først et eksempel fra New England Journal of Medicine:

One hundred seventy-eight patients with cancer were treated with amygdalin (Laetrile) plus a «metabolic therapy» program consisting of diet, enzymes, and vitamins. The great majority of these patients were in good general condition before treatment. None was totally disabled or in preterminal condition. One third had not received any previous chemotherapy. The pharmaceutical preparations of amygdalin, the dosage, and the schedule were representative of past and present Laetrile practice. No substantive benefit was observed in terms of cure, improvement or stabilization of cancer, improvement of symptoms related to cancer, or extension of life span. The hazards of amygdalin therapy were evidenced in several patients by symptoms of cyanide toxicity or by blood cyanide levels approaching the lethal range. Patients exposed to this agent should be instructed about the danger of cyanide poisoning, and their blood cyanide levels should be carefully monitored. Amygdalin (Laetrile) is a toxic drug that is not effective as a cancer treatment.

Uff da. Hørtes ikke bra ut. Det kunne nesten virke som det ville være litt, vel, uetisk å bedrive behandling med den slags? (Og vi kan vel alle forestille oss Dagbladets overskrifter om noen satte igang kliniske forsøk med dette som utgangspunkt…)

Men dette er et gammelt studium. Hva sier folk som jobber med sånt nå?

Tja. Dette case-studiet fra 2005 (The Annals of Pharmacotherapy) ser heller ikke bra ut:

CASE SUMMARY: A 68-year-old patient with cancer presented to the emergency department shortly after her first dose (3 g) of amygdalin with a reduced Glasgow Coma Score, seizures, and severe lactic acidosis requiring intubation and ventilation. The patient also ingested 4800 mg of vitamin C per day. She responded rapidly to hydroxocobalamin treatment. The adverse drug reaction was rated probable on the Naranjo probability scale.

DISCUSSION: Amygdalin and laetrile (a synthetic form of amygdalin) are commonly used as complementary or alternative medicine (CAM) for the treatment of cancer. Vitamin C is known to increase the in vitro conversion of amygdalin to cyanide and reduce body stores of cysteine, which is used to detoxify cyanide. Amygdalin has been used for decades by patients with cancer who are seeking alternative therapies, and severe reactions have not been reported with this dose. An interaction with vitamin C is a plausible explanation for this life-threatening response.

CONCLUSIONS: This case highlights the fact that CAMs can produce life-threatening toxicity. This case also adds a further note of caution, namely, the potential for serious interactions between CAMs, particularly where there is no tradition of concomitant use.

Ikke bare uvirksomt og farlig alene, men når det settes i en uprøvd cocktail av alternativbehandling kan det bli direkte livstruende – fort.

Hmm. Det så neimen ikke helt bra ut.

Vi kan også se på det litt mer generelt oppsummerende fra dette kreftsenteret:

What has been proven about the benefit of Laetrile? Scientific studies have been conducted for over twenty years and no evidence of any antitumor activity, in either animals or humans, has been found. The Food and Drug Administration (FDA) has not approved laetrile as a treatment for cancer, although the drug is manufactured and distributed as a cancer treatment in Mexico.

What is the potential risk or harm of Laetrile? While taking Laetrile, patients may experience nausea, vomiting, headache and dizziness. There are several reports in the medical literature in which Laetrile caused life-threatening toxicity and even death. Cyanide toxicity can cause progressive neuromuscular weakness and respiratory arrest.

How much does laetrile cost? Laetrile is usually given as part of a larger treatment program and can cost between $2,000 and $5,000 per week.

Så det kan koste mellom 11000 og 28000 kroner i uken å utsette seg for en behandling som 1) ikke har noen påvist, positiv effekt, og 2) har medført alvorlig forgiftning og muligens forårsaket dødsfall.

Man skulle tro det var verdt å nevne tydelig i artikkelen. Hva skriver Dalsegg?

Upopulært i legemiddelindustrien

Flere har forsket på laetril – som vitaminet kalles i sammenheng med kreftbehandling – men metoden er blitt sterkt motarbeidet av både legemiddelindustri og av amerikanske helsemyndigheter, FDA.

Akkurat og nettopp. Legemiddelindustri og myndigheter mot. Ingen årsak inkludert.

Siden favorittskurkene er mot, må det jo bare være bra, eller?

Ettersom Dalsegg – om enn bortgjemt – forsøker å få med noen kritiske moment mot dette livsfarlige kvakksalveriet har hun kanskje ikke lyst til å ta sin del av æren for denne de facto-reklamen. Til det er å si: du må ikke skrive om det. Det er mange bøker som forbigås i taushet.

Men om du vil eller må skrive om det, så kan det kanskje gjøres litt annerledes. For eksempel på en måte som ikke er nær en oppfordring til å kaste tusener ut av vinduet for en behandling som ikke virker, men som til gjengjeld kan ta livet av deg.