Betydningen av ordet kan
Jeg er på reise, og under pakkingen i går fikk jeg en oppringning om en viss kirkebrann. Spørsmålet om vi kan stå overfor en ny bølge kirkebranner ble reist. Sammen med spørsmål om hvem som kan stå bak.
Mine svar var, håper jeg, formulert med en passe mengde forbehold og uttrykk for at klare svar ville være rene spekulasjoner. Det later ikke til å ha vært sluttresultatet i det som ble sendt – oppringninger og presseoppslag i dag morges tyder ikke på det. Derfor en oppklaring:
1. Man kan selvfølgelig ikke, slik jeg diskuterte med journalisten, fullt ut utelukke muligheten for at det kan komme flere handlinger av samme art. Dermed kan man, rent hypotetisk se begynnelsen på flere handlinger. Personlig er jeg nokså tvilende til det, men jeg har selvsagt ingen mulighet til å se helt bort fra det.
Som jeg også sa til journalisten, har det vært enkeltstående og sannsynligvis enkelte relaterte episoder også i årene etter at kirkebrann-”epidemien” la seg, uten at de har medført noen voldsom ny oppblomstring. I utgangspunktet er det det jeg ville forvente også denne gangen.
2. Spørsmålet om hvem som kan stå bak er enda vanskeligere. Det ville selvsagt være galt av politiet å ikke være åpne for en lang rekke muligheter. Blant dem er det selvsagt at ungdomsmiljøer eller enkeltindivid av samme type som er tatt for slikt før, ikke kommer i siste rekke. Jeg understreket at selv i den store “epidemien” med kirkebranner var det enkelte som ble utført av folk som ikke hadde noe med resten å gjøre. Det må avdekkes gjennom etterforskning hvem som har gjort hva.
Journalisten reiste spørsmålet om det muligens kunne være et “satanistmiljø” av typen vi så i tidlig svartmetall som sto bakom, og hva som i så fall kunne være dynamikken. Igjen kan man ikke utelukke det – og det ville være dumt å ikke undersøke det grundig – men alt som er sagt er rent hypotetisk og handler om mulige kulturelle og sosiale dynamikker.
Betydningen av ordet kan er med andre ord rent hypotetisk, og betyr det det i sammenhengen ble tvunget til: Man kan ikke på forhånd utelukke at noe slikt er tilfelle.
Det er altså en journalistisk fortelling som får det hypotetiske “kan” til å bli et advarende “kan”. Men det er ikke noe spesielt i det vi (eller mer spesifikt jeg) vet som trekker i noen bestemt retning.
La politiet etterforske. Ting vil utfolde seg som de gjør, så får vi se om vi får noen god forklaring og om noen gjør noe mer.
Oppdatering
Et dypt sukk til: Jeg vet veldig godt at media har bestemt seg for at kirkebrennerne fra gamle dager var “satanister”. Noe som lar seg diskutere og bør nyanseres grundig. Som Torstein Grude fikk frem i filmen “Satan rir media” var det nok like mye en mediekonstruksjon som en selvoppfatning.
Derfor var jeg også veldig tydelig nå på at eventuelle anti-kristne motiver bak en kirkebrann kunne være av flere typer. Og at satanister flest ville anse kirkebrennere for idioter.
Hvorfor gjenta det? Jo, jeg ser Aftenposten knaller til med overskriften Frykter ny satanisme-bølge. Og det skulle være meg som fryktet det…
Ye Gods. Jeg sier ti “Hail Eris” og går offline…
Vidar
30 mai 2009
ALL HAIL DISCORDIA!
Helge
30 mai 2009
Greit med en oppklaring! Så ordet “kan” er en åpen invitasjon til å tolke noe dithen det passer pressen best.
Asbjørn Dyrendal
30 mai 2009
Det kan det bli…
Men det er minst like mye min feil som ikke klarer å være kort, konsis og klar nok. Journalister vrir sjelden utsagn til noe de skjønner det ikke betyr, og damen jeg snakket med har helt sikkert gjort det beste hun kunne ut av mine alt for lange og ulne setninger.
Note to self: Husk å alltid spørre hvor langt ting skal være, og formuler poengtert deretter. Og utsagnet “det vil jeg ikke spekulere i”/ “det er det for tidlig å si noe om” kan ikke misforstås på samme måte.
Hugin
30 mai 2009
Fint med en oppklaring. Trodde nesten jeg leste feil, da du ikke pleier å slå slike tabloide alarmer i media.
Skal man bli gjengitt av media i nyhetsoppslag kan det nok være lurt å pønske ut et par-tre korte, oppsummerende konklusjoner som startes og avsluttes med forbehold, som du er inne på selv.
Hva var det Bjørneboe sa om avisene? Jo at det var noe som var kludret ned bakpå annonsene…
Bjørnen
30 mai 2009
Jeg har veldig begrensa medieerfaring, men jeg har absolutt fått inntrykk av at journalister må behandles som det skarpeste verktøyet en kan tenke seg (og da ikke som motstykket til uttrykket “ikke den skarpeste kniven i skuffen).
Hvis du har mulighet/lyst/ork Asbjørn, så hadde det vært veldig interessant å sett det opprinnelige svaret ditt til NRK (hvis det var skriftlig…).
Andrè
30 mai 2009
Takk førr klargjøringa :D Norsk media tar jo helt av nå for tia
Bjørnen
30 mai 2009
Note to self: Jeg må lære meg å lese, siden det står helt klart at Asbjørn ble oppringt.
Det er godt munnen min med åra har blitt ganske vant til smaken av fot.
Bjørn Are
30 mai 2009
Du kan ta det med ro, Asbjørn. Det kan nok være flere enn oss her i huset som skjønte poenget da vi så dette i avisene i dag.
I hvertfall hvis man kan media. Som alltid liker å stille spørsmål til en can man.
Ole marius
30 mai 2009
Jeg hadde en viss følelse av at media hadde feilsitert, og vridd på det du sa. Jeg hadde tydeligvis rett etter å ha lest dette innlegget. Takk. Jeg kan ikke helt se for meg at LaVey-satanister har noen stor interesse av å brenne ned kirker.
Asbjørn Dyrendal
30 mai 2009
Ole Marius: Så sant, så sant.
Bjørnen: Jepp. Jeg burde tenkt på hvordan det kunne misforstås, spesielt når det skulle klippes ned. Veldig urutinert av meg. (Men det verste er nok vinklingen i overskriftene…)
Harald Hanche-Olsen
30 mai 2009
Nå blir du også refset av Biskop Solveig Fiske i Hamar bisbedømme. Side 106 på NRKs tekst-tv i kveld:
«Religionshistoriker og satanismeekspert Asbjørn Dyrendal frykter at Norge står overfor en ny bølge med kirkebranner.
Biskop Solveig Fikse i Hamar bisbedømme er redd slike antakelser kan virke stigmatiserende på enkelte miljøer, og ber om ro rundt politietterforskningen.»
Den satt, tenker jeg.
Asbjørn Dyrendal
30 mai 2009
Harald: Hva kan man si? Det var vel det jeg brukte ledige stunder i dag morges på å si til pressen også, i tillegg til at jeg trodde det var det jeg kommuniserte i går…
NRK skulle ellers prøve å få rettet opp, uten at jeg vet om så har skjedd. Jeg lever forsåvidt greit med at de får politi og biskop til å si det jeg vil ha sagt, men irriterende er det.
Øyvind
31 mai 2009
Jeg levde i den tro at bruken av “kan”-ord i media var et norsk fenomen. Inntil jeg søkte litt på news.google.com og fikk over 300 millioner treff på “might be”. Når jeg leser kan/might be overskrifter så sløyfer hjernen min ordet kan og setter inn et usynlig ord som leder tankene mine inn på at det er 100% sikkerhet i at overskriftens budskap slår til. Dette vet vel journalistene og bruker det flittig.
Ekstra morsomt er det når de sløyfer ordet kan i overskriften, feks “Satanister står bak kirken”, og i selve artikkelen sniker de inn ordet kan. “Satanister kan stå bak kirken”. Så viser det seg senere at de sto foran.
Virrvarr
31 mai 2009
Ett ord: Sitatsjekk. Du vil lese artikkelen før den går i trykken, med overskriften de har tenkt å bruke.
Asbjørn Dyrendal
31 mai 2009
Ida: Absolutt. Sitatsjekk er oftest en God Ting™.
Ikke like greit med radio, som dette startet med. (Resten tok det fra NTB, som virkelig ikke har snakket med meg.) Og så hjelper det lite når sitatet i seg selv kan være greit, men tolkning, kontekst og overskrift gjør at det blir galt. Spesielt det siste har man ingenting å si over (og sjelden journalisten heller), og iblant er det lite man kan gjøre med det andre heller.
Jeg er nok ikke den ivrigste etter å bedrive sitatsjekk til vanlig, av flere årsaker. En er at det ofte blir detaljer som er nokså meningsløse å bruke tid på (de blir ikke oppfattet av de fleste lesere/lyttere). En annen ting er at det er nokså hektisk når det først er noe (iblant en fem-seks ganger om dagen), og litt for ofte ellers også. Dermed forsøker jeg å sile etter skjønn når det virker viktig å bruke tid på det – det går ofte på om jeg tror journalisten faktisk forstår hva jeg sier.