For en drøy uke siden publiserte tidsskriftet Pediatrics en artikkel om forholdet mellom vaksinenektende foreldre og kikhostetilfeller hos barn.

Det viser seg som forventet at risikoen for smitte er langt større for uvaksinerte:

Children of parents who refuse pertussis immunizations are at high risk for pertussis infection relative to vaccinated children. Herd immunity does not seem to completely protect unvaccinated children from pertussis. These findings stress the need to further understand why parents refuse immunizations and to develop strategies for conveying the risks and benefits of immunizations to parents more effectively.

Hvor mye større risiko var det for å få kikhoste for barn med vaksinenektende foreldre?

Hvis man leser fulltekstversjonen kommer det frem at i denne studien hadde barn av vaksinenektere 23 ganger så høy risiko for å bli syke.

Vaccine refusers had a 23-fold increased risk for pertussis when compared with vaccine acceptors, and 11% of pertussis cases in the entire study population were attributed to vaccine refusal.

Det er en voldsom økning i risiko. Det er også en kraftig økning sammenlignet med en tidligere studie i samme område (Colorado), som dog fortsatt viste en seks ganger så høy risiko. Forfatterne har en del betraktninger om metode som forklaring på forskjellen i en interessant diskusjonsseksjon.

Diskusjonen om paperet føres også andre steder. Ikke minst har Orac en god gjennomgang for dem som ikke orker lese hele selv.

Med det i mente er det gledelig å se forskning.no med en passe lang og forståelig gjennomgang av ti anti-vaksinasjonsmyter. Den blir kanskje ikke lest så ivrig av alle nybakte foreldre som anti-vaksinasjonsaktivister forsøker å gi panikk, men det er lov å håpe at det kan hjelpe bittelitt.

Jeg synes for eksempel myte 7 er enkelt forklart som respons til den håpløse «too many, too soon»-retorikken anti-vaksinasjonsaktivister spyr utav seg når de skal late som om de ikke egentlig har noe mot vaksiner i seg selv:

Myte 7: Får et barn mer enn én vaksine om gangen, øker det risikoen for skadelige bivirkninger, og det kan overbelaste barnets immunsystem

Fakta: Et barns immunsystem håndterer daglig flere hundre fremmedlegemer og kan derfor uten problemer håndtere flere vaksiner av gangen.

Og så er det alltid på sin plass å ta livet av romantiseringen av «barnesykdommer» som i myte 6, at det bare er noe relativt ufarlig alle må (bør) gjennom. Faktum er at de kan være svært skadelige. Ikke bare når man får dem som voksen, men også for barn.

Men da tenkte jeg å gi ordet til Roald Dahl:

Olivia, my eldest daughter, caught measles when she was seven years old. As the illness took its usual course I can remember reading to her often in bed and not feeling particularly alarmed about it. Then one morning, when she was well on the road to recovery, I was sitting on her bed showing her how to fashion little animals out of coloured pipe-cleaners, and when it came to her turn to make one herself, I noticed that her fi ngers and her mind were not working together and she couldn’t do anything. “Are you feeling all right?” I asked her. “I feel all sleepy, ” she said. In an hour, she was unconscious. In twelve hours she was dead. The measles had turned into a terrible thing called measles encephalitis and there was nothing the doctors could do to save her.

That was twenty-four years ago in 1962.

Vaksiner barna, ba Dahl. Den gang var det ikke så vanlig. Etterpå utryddet vaksinen nesten sykdommen i mange land.

Nå sprer meslinger seg på nytt – mye på grunn av vaksinenektere. Sykdommen er, lik andre som kan forhindres med vaksiner, fortsatt ikke ufarlig.

Selv om det er enkelte bivirkninger ved vaksiner og noen ikke kan eller bør få dem, er den relative risikoen liten. Risikoen ved å la være er, som i Pediatricsstudien, svært mye høyere – og det skader på mye bredere front enn bare dem som nekter selv og deres egne.