Det har vært litt av en skeptikeruke i media. Først og fremst takket være én nettavis og to journalister, men det har også vært andre utmerkede saker. Vi har dekket de fleste før, og vi kan starte med å gjenta én av de mindre oppsiktsvekkende, der NRKs Charlotte Haarvik Sanden forteller om skadevirkninger av akupunktur. Denne gangen er det ikke «vanlige» skader, som punktert lunge eller infeksjoner (vanligere før) som sto i fokus, men «hjerneskade og andre alvorlige nevrologiske skader» som ikke er beskrevet så ofte før.

Og som, for å gjenta meg selv for n’te gang virker å være helt unødvendige, fordi man like gjerne kan bruke narrenåler.

Herfra er det bare gamle kjenninger. Først Dagbladet Magasinets Astrid Meland om svineinfluensakonspirasjonsteorier og mer jordnære forklaringer på både vaksiner og influensa. Og etter en uke hvor hverdagsproblemene for grandiose konspirasjonsteorier burde blitt synlige for alle, var artikkelen betimelig.

Det oppstår liksom et aldri så lite problem for teorier om den superkompetente NWO-sammensvergelsen som skal drepe/hjernevaske alle med vaksinen når de møter hverdagen. Hvor store mengder vaksiner blir knust ved uhell, noen «vaksinerer» med vann ved et uhell, andre ikke har kapasitet til å vaksinere fordi de har andre avtaler, for ikke å snakke om når kongefamilie og politikere lokal kommuneledelse som sniker i køen.

Kort sagt: Folk er folk, samfunn er samfunn, og logistikk og rasjonell handling er komplisert. For komplisert til å styre noe særlig.

Man kunne kanskje tenke seg at de verste konspirasjonsteoriene om vaksiner nå blir gravlagt, ettersom folk faktisk (når frykten brer seg) blir vaksinert og spådommene ikke kommer til å slå til. Denne gangen heller. Men det er nettopp det. Det er ikke første gang, og lite er så robust mot tilbakevisning som urealistiske spådommer om katastrofer. Det blir nok heller bare til et vridd fokus, f.eks. tilbake på bivirkninger og manglende beskyttelse, mens den store drapsvaksinen er utsatt litt. Til neste runde.

Mens resten av oss har fått et lite blikk på hvor komplisert det er å skulle svare på en trussel om pandemi, og hvor uggent dårlig forberedt vi hadde vært om det skulle blitt virkelig alvorlig.

Da hadde vel alt kaoset vært bare et annet bevis på konspirasjon…

Men hoveddelen av presserosen – de mest rungende klappsalvene – denne uken går høyst velfortjent og ikke for første gang til VG Nett ved Francis Lundh og Marianne Vikås. For en lang rekke artikler og oppslag rundt den kanskje aller mest uspiselige delen av alternativlandskapet, når gribbene sirkler rundt døende mennesker med falske løfter om helbredelse. Behørig dokumentert med lydopptak av «behandlerne», til «behandlernes» og deres advokats store irritasjon.

De vil nok fortsatt gjerne heller fremme tåpelige konspirasjonsteorier om at de blir «undertrykt» og «forfulgt» enn å sørge for at det de selger og det de lover tåler dagens lys.

Og det kan de ta med største ro. Helsedepartementet vil ikke føre tilsyn (de vil at de dødssyke pasientene skal gjøre det selv), mens Forbrukerombudet nok vil handle oftere, men savner et lovverk og kapasitet til å gjøre noe.

Hvilket nok får meg til å tenke om igjen på usikkerheten rundt nåværende lovverk. Det kan umulig skade å få en tydeligere diskusjon rundt det, og hvis det er sånn at det både ministere, leger og ombud mener er soleklare lovbrudd ikke lar seg følge opp i praksis, er det nok kanskje likevel slik at vi trenger en ny lov.

Det er muligens lett ironisk at det er nettopp Høyre-politikeren Bengt Eidem som klarest og mest forbilledlig målbærer tanker om en bedre regulering av dette markedet. Men det spiller rolle. Som han sier til Lundh og Vikås:

Noe må gjøres. I dag er det blitt en storindustri i både Norge og i utlandet at folk skor seg på desperate dødssyke. Det finnes mange syke mennesker her i landet som i desperasjon blakker seg og setter seg i bunnløs gjeld for å finansiere tilbud som de er blitt lokket til å tro på. Dette er en situasjon vi ikke kan leve med. Myndighetene må ta et større ansvar.

Eidem får blant annet støtte fra Forbrukerombudet, som har tilsynsansvar av markedsføringen til disse behandlere. De mener det er meningsløst å kontrollere hvordan de markedsfører seg, så lenge ingen overvåker selve behandlingen.

Amen.

Lundh og Vikås har gjort et kjempearbeid, og det er langt fra første gang. Kjøp dem en øl og en dram, konfekt og blomster. Og hvis dere kan hjelpe: sørg for at de får flere historier på bordet og flere politikere på banen.

Denne saken er for viktig til å stoppe før det får konkrete resultater som merkes i samfunnet og for pasienter som trenger beskyttelse.

Så får heller de verste tullingene bare fortsette å hyle om sammensvergelse og heksejakt. Etter all sytingen deres om forfølgelse er det kanskje på tide å la dem få litt.