På tross av tusen meldinger om hvor urettferdig Andrew Wakefield ble behandlet av GMC nylig er det vanskelig å helt se det opprørende. Blir det funnet bevist at du har handlet uansvarlig og uærlig i forskningen og uetisk i pasientbehandlingen må du nesten regne med en liten dask på lanken. Og at «forskningen» din blir trukket tilbake av ansvarlige tidsskrift.

Men frykt ikke! Andre stiller gjerne opp! For eksempel har det ikke helt kjente, men i egne øyne fryktelig modige tidsskriftet Medical Veritas sagt seg svært interessert i å trykke opp igjen artikkelen.

At 10 av 12 medforfattere trakk seg etter at det grøvste ble kjent kan muligens gjøre dette problematisk, men det er ikke mitt poeng. Jeg er heller ikke ekstremt opptatt av at Wakefield har publisert i tidsskriftet før, selv om jeg finner det interessant. Og årsaken til at jeg synes det er interessant er ikke primært fordi han sitter i redaksjonen for tidsskriftet. Selv om det også interesserer meg. Og grunnen til det er tidsskriftet selv.

Hva slags tidsskrift er det Wakefield liker så godt å publisere i og føler seg så hjemme i at han like godt står som redaksjonsmedlem?

Som man kanskje kan vente er det bittelitt tilbøyelig til å være skeptisk til vaksiner. Ikke bare har de som undertittel det varselssirenehylende «THE JOURNAL OF TRUTH IN HEALTH SCIENCE», antivaksinasjon er så sentralt at innholdssiden deres heter «vaccine veritas».

Men det er ikke det eneste interessante med dette modige tidsskriftet som står den etablerte tidsskriftverden og industrien i mot. Som observasjonen om «crank magnetism» forutsier er det mer. Mye mer. (For den som trengte flere signaler er kanskje nok en selvbetegnelse ikke av veien: «The Only Honest Health Science Journal Exposing Pharmaceutical Genocide».)

For eksempel omtaler Orac tidsskriftet som, og det var det som vekket min interesse for tidsskriftet opprinnelig, «the anti-vaccine, HIV/AIDS denialist «journal» Medical Veritas«.

Så jeg måtte nesten sjekke hvor langt ute de var. Og det var laaangt ute i retning Nyhetsspeilet.

Noe av det første jeg fant var en artikkel om «Examining the causes of AIDS» av Mohammed Ali Al-Bayati som var nokså tydelig Dusenbergsk:

Review of the medical literature on the causes and the pathogeneses of Acquired Immune Deficiency Syndrome (AIDS) revealed the following facts: (1) AIDS in drug users and homosexuals in the USA and Europe is actually caused by the heavy ancillary use of glucocorticoids and other immunosuppressive agents to medically treat the wide range of the chronic serious illnesses caused by drugs and medications and infections. (2) AIDS in hemophiliacs is related to the use of corticosteroids and other immunosuppressive agents to prevent the development of antibodies for factors VIII and IX and other clotting factors and to treat chronic illnesses. (3) AIDS in people receiving blood and/or tissue is related to the use of glucocorticoids to prevent reactions of transfusion and tissue rejection and other illnesses. (4) AIDS in infants and children is caused by their exposure to drugs and corticosteroids in utero and their exposure to corticosteroids after birth used to treat infectious and noninfectious illnesses. (5) AIDS in Africa is caused by malnutrition, release of endogenous cortisol, and by opportunistic diseases. (6) HIV is a harmless virus both in the in vivo and the in vitro settings and the HIV-hypothesis needs to be reevaluated. (7) The use of glucocorticoids, Zidovudine (AZT), and protease inhibitors to treat AIDS patients are contraindicated.

Særlig tydeligere blir HIV-AIDS-fornektelse ikke. Og navnet «Al Bayati» ringte også en bjelle. Det er fordi han nylig er omtalt på Denying AIDS. Og for en sjarmerende omtale. Med basis i en lang rekke kvalmende enkeltsaker kommenterer Seth Kalichmann at «Al-Bayati is a hired gun for the defense of a lot of people accused of killing children – not just those who withhold HIV treatments.»

Han er forøvrig medredaktør han også.

Hvor sentral er han i tidsskriftet? Et kjapt lite søk avslører 24 artikler siden tidsskriftets start i 2004. Ikke rart han er «featured author». Hvilket kunne få en til å stille spørsmål om hva slags redaksjon og hva slags redaktør som ville velge en slik «featured author». Men det visste jeg fra første omtale jeg leste:

«On the contrary,» wrote Dr. Leonard Horowitz, Editor-in-Chief of Medical Veritas.

Horowitz?

Jepp. Det er superkonspirasjonsteoretikeren Leonard Horowitz som er sjefsredaktør. Mannen som blander bibelkoder og oppdiktet esoterismehistorie inn i medisinsk og politisk historie for å løse verdenshistoriens og medisinens gåter. Wikipedia gjør ham ikke på langt nær rettferdighet. Selv om de tross alt nevner SARS-affæren hoppes det mildest talt bukk over de apokalyptiske, totale konspirasjonsteoriene hans. For å gi et mikroskopisk lite innblikk kan vi ta et par-tre tilfeldige eksempler fra bare én av bøkene, Healing Codes for the Biological Apocalypse. Her skriver han f.eks. at

«Dr. Maurice Hillerman, the world’s leading vaccine developer for the Merck pharmaceutical company, developed the vaccines that most likely delivered AIDS to the world.” (s.207)

”The corporate crypto-fascists in secret societies create war and disease, ’hell’ on earth, by ’manipulating,’ ’confusing’ and dividing the sheeple like the ’devils’ they are– earthly dieties [sic]– so they can inherit all the people’s wealth and property.» (s.297)

«All risks aside, populations will be lined up by ”prevention minded” governments to be inoculated with their ”biochips” by the year 2003, according to industry experts.
Such ”biochips” would, of course, provide far greater control over myriad human functions than a simple crystal prion might.» (s.360f.)

But of course. Sier seg selv…

Med en slik heroisk og stringent sjefsredaktør føler Al-Bayati seg sikkert hjemme. Og Wakefield må være stolt av å få være med i flokken.

Med slikt selvvalgt vennskapelig selskap trenger man knapt fiender.

(Opprinnelig nøsting påbegynt via Left Brain/Right Brain.)