USA har fremdyrket ett virkelig hjemlig religiøst uttrykk: New Thought. Tankens og innstillingens kraft over materien, der suksess og helse ligger i egne, skapende hender. Eller, rettere sagt, tanker. Positiv tenkning gir rikdom, det gir suksess, det gir helse – og negative tanker det omvendte. Det kan en litteratur og en kultur fra Napoleon Hills Think and Grow Rich til The Secret og andre bestselgere fortelle deg. For utenforstående virker det snålt, merkelig og marginalt.

Det er det ikke. Barbara Ehrenreich er siste kvinne ut til å vise dette, med et sylvasst, omfattende oppgjør. Smile or Die. How Positive Thinking Fooled America and the World er, som tidligere utdrag antyder, et funn for oss grinebitere som synes kritisk tenkning, hard diskusjon og solide data bør være viktigere enn påtatt optimisme og rosenrøde visjoner.

Positiv tenkning, skriver Ehrenreich tidlig i boken, er noe annet enn optimisme. Det er også noe annet enn lykke. Det er snarere en disiplinert ideologi og disiplinerende praksis om det å arbeide med å tenke positivt. Du finner riktignok et underliggende, eksplisitt løfte om at positiv tenkning gjør deg både lykkeligere, mer optimistisk og gjør positive utfall mer sannsynlig:

In the rational explanation that many psychologists would offer today, optimism improves health, personal efficacy, confidence, and resilience, making it easier for us to accomplish our goals. A far less rational theory also runs rampant in American ideology–the idea that our thoughts can, in some mysterious way, directly affect the physical world.

Det første er en sannhet med modifikasjoner og vesentlige begrensninger. Det andre er renheklet, om enn populært, nonsens.

Det er i det siste vi finner den tydeligste forbindelsen til magisk tenkning, der, som tidligere nevnt, kreft både forårsakes og kureres av tanker. Der alt kan ordnes med rett innstilling. Der individet er alt og konteksten ingenting. Det er det siste som gir positiv tenkning sin tydeligste ideologiske skarphet og de fleste salgsvarene. Men det er kombinasjonen med de tilsynelatende rasjonelle elementene i det første som gir tyngde. Det er kombinasjonen av  magisk tenkning og ”vitenskapelig” ferniss som bidrar sterkt til at positiv tenkning er blitt et imperativ i så mange sammenhenger at det med Ehrenreichs blikk er blitt en direkte samfunnsnedbrytende kraft.

Hvordan kan det å tenke positivt bli ødeleggende?

Positiv tenkning handler ikke om optimisme så mye som det handler om å unngå negative impulser og tanker. Oppskriften inneholder både en intens overvåkning og ansvarliggjøring for indre tankeprosesser og en bevisst unngåelse av negative, kritiske impulser utenfra.

Det første er en kalvinistisk, puritansk arv som ble trukket inn i nye religiøse eksperiment på 1800-tallet. Der arbeidet med seg selv tidligere handlet om syndserkjennelse og botferdighet, vendte arbeidet seg mer mot selvutvikling, men ofte med det samme fordømmende blikket på alt som ikke gikk i riktig retning. Christian Science var ikke den eneste varianten som fant at riktige tanker gjorde deg frisk, mens det som feilet deg ellers skyldtes egne tanker. Det samme ser vi for ulykker, for arbeidsløshet og andre ting som går galt i tilværelsen: Individet har ansvaret selv, gjennom sine egne tanker. Og er de ikke bevisst negative, så kan det tenkes at de er det ubevisst.

Slike negative impulser kan forsterkes av dem som kommer utenfra. ”Skjær vekk de negative kreftene fra livet ditt”, sier en ropende ”coach” på et av de mange seminarene Ehrenreich har besøkt i arbeidet med boken. Amerikansk næringsliv har gjort en del av dem til multimillionærer og vel så det. Og, argumenterer Ehrenreich, alt for mange av dem har integrert tankegodset lenger enn langt: hvis noen så negative trender, påpekte usikkerhet ved investeringer, eller så svakheter av annet slag, ble det lett å avvise dem og kvitte seg med dem som bare så mye negativ bagasje.

Dette var en viktig faktor, mener Ehrenreich, ikke bare i forbindelse med endringer i det religiøse landskapet og personalpolitikk, men også bak så alvorlige ting som finanskrisen. Grådighet, økonomisk system og en direkte religiøs overbevisning trakk i samme retning og førte til at kritiske innvendinger ble oversett. Negativitet trekker deg jo bare ned.

Ehrenreich har muligens mer enn ett poeng her, selv om det nok er et par hakk for enkelt. Ting har det med å være for komplisert til å favnes i enkle og spissformulerte bøker. Jeg tror kanskje man med fordel kan ta med seg noen av tankene inn på dette planet også, selv om det er andre deler av boken som står på litt mer solide føtter. Den historiske skildringen av bakgrunnen for positiv tenkning er kompakt, men god. Innholdssiden i de ulike aspektene ved ideologien og arenaene for spredning av dem er rik og journalistisk levende. Ikke minst når det gjelder skildringen av markedet for coacher i positiv tenkning, hvordan talk shows promoterer tøvet, og hvem det er som blir kunder og hvorfor.

Den tidvis direkte påvirkningen på arbeidsmarkedet, for arbeidende mennesker er også godt skildret. Det er ikke like kompakt absurd som en Dilbert-stripe, men innholdet i enkeltfortellinger er ikke direkte ulikt. Det er vanskelig å bli kvitt bildet av en alenemor som får sparken for ikke å smile ekte nok og dermed «spre negativitet» på arbeidsplassen. At det var den tredje jobben i håp om å få endene til å møtes er irrelevant: Smil, for faen! Og husk å ta med øynene, så det ikke ser så fake ut.

Siden jeg har tilbrakt mer enn min tid med amerikansk evangelikal kristenhet og sammenligninger med New Age fant jeg også kartleggingen av ytterligere tilpasninger til velstandsevangeliet med positiv tenkning mer enn litt fascinerende. Det bittelitt biske oppgjøret med Martin Seligmann og positiv psykologi gjorde meg heller ikke direkte ulykkelig. Snarere ble jeg litt henfallen til å tenke, vel, positivt om kritisk tenkning.

Barbara Ehrenreich skriver med andre ord skarpt, poengtert og engasjerende om det hun tar for seg. Og lerretet hun bruker til å male historien og virkningshistorien til positiv tenkning på er bredt. Virkelig bredt. Med en doktorgrad i molekylærbiologi er det neppe overraskende at hun skriver bedre om kreftforskning enn historie og økonomi. Men for hvert punkt er det en fryd å se en skarp penn, en klar tanke, og kompromissløs argumentasjon anvendt på den kritiske analysens vegne. Om man skulle slumpe til å være uenig på enkelte punkt, blir man neppe dummere av å arbeide med kritikken heller.

Hvilket fra min side betyr: Kjøp og les. Om du ikke leser engelsk er det knapt noe argument. Idéene hun tar for seg er dessverre veletablert også her hjemme, og boken kommer også på norsk ganske snart.

Barbara Ehrenreich
Smile or Die. How Positive Thinking Fooled America and the World.
Granta Books 2009, 235s.

(Boken er også utgitt i USA under tittelen Bright-Sided. How the Relentless Promotion of Positive Thinking Has Undermined America.)