I disse eksamenstider er det fort gjort å ønske seg en effektiv pille eller kur for å bli litt kvikkere og smartere. Mens studenter i USA sverger til bl.a. Ritalin og liknende, vil kanskje de mer sindige av oss trøste oss med noe mer nøkternt (og lovlig). Siden både Mozart-effekten og ”Baby Einstein” har vist seg å være lite nyttig, er kanskje kosttilskudd tingen?

Fra tid til annen dukker det opp påstander om mat og kosttilskudd vi visstnok blir smartere av. Få har vel unngått å høre at omega-3 og fiskeolje er såkalt ”smartmat”. Med så mye omtale skulle en kanskje anta at påstandene også hadde et (unnskyld uttrykket) hav av forskning bak seg? Skuffende nok har de ikke det, men hittil i år har faktisk noen interessante studier blitt publisert.

Men før vi tar fatt på dem bør vi kanskje se på hva omega-3 i det hele tatt skulle ha med IQ og mental helse å gjøre?

For det første: Visse fettsyrer er essensielle. Ernæringsmessig sett vil det si at vi i motsetning til planter ikke kan produsere dem selv, og vi får mangelsykdommer hvis vi ikke får dem i oss via mat eller tilskudd. Kroppen kan produsere mettede og enumettede fettsyrer selv, men i 1929 ble det vist at spesifikke flerumettede fettsyrer i maten var essensielle for vekst og utvikling hos rotter. På 1960-tallet oppdaget man at spedbarn som fikk morsmelkerstatning med skummet melk (uten essensielle fettsyrer) utviklet mangelsymptomer i form av veksthemming og sår hud. Hvis fett utelukkes helt fra kostholdet, vil det oppstå alt ifra eksem til nyreskader og tidlig død. Men visse umettede fettsyrer kan kurere disse mangelsymptomene.

De essensielle fettsyrene er den flerumettede omega-6-fettsyren linolsyre og omega-3-fettsyren alfa-linolensyre. Alfa-linolensyre kan i kroppen omdannes til de lange fettsyrene eikosapentaensyre (EPA) og dokosaheksaensyre (DHA). Denne omdanningen er svært lite effektiv, men vi kan få i oss EPA og DHA direkte fra fet fisk eller fiskeolje.

Selv om de teknisk sett altså ikke er essensielle i seg selv, er det allikevel stor interesse knyttet til omega-3-fettsyrene i fiskeolje (EPA og DHA), særlig i forbindelse med forebygging av hjerte- og karsykdommer, men også for utvikling av hjernen. Hjernebarken, netthinnen og andre deler av sentralnervesystemet inneholder svært mye DHA, noe som bl.a. er med på å regulere kommunikasjonen mellom nevronene i hjernen. Ut ifra dette kan man dedusere at et høyt inntak er ekstra gunstig for mental helse og kognitive prestasjoner.

Nøyaktig hvor viktig DHA er for hjernens utvikling er imidlertid ikke klart, og det finnes ingen generelle, offisielle anbefalinger for inntak.

Hvis rotter gis en omega-3-fri kost, vil etterkommerne deres få mye mindre DHA i hjernen og fremvise bl.a. sviktende læringsevne og hukommelse. Et lavt omega-3-inntak/lave DHA-nivåer i blodet har vært observert i sammenheng med økt risiko for alt fra ADHD til demens hos mennesker. American Psychiatric Association støtter seg til  anbefalinger av 1 g EPA+DHA ved depresjon, men ikke som erstatning til antidepressiva.

Men kan omega-3-tilskudd ha noen kognitiv effekt på ellers mentalt friske?

Siste utgave av tidsskriftet Research in Development Disabilites inneholder to artikler som belyser noe av dette. Begge omhandler studier av 8-9 år gamle skolebarn i Wales. Alle var under ”normal” utvikling, dvs. at de ikke hadde IQ under 70. De hadde heller ikke tatt noen form for omega-3-tilskudd de siste seks månedene før studien.  Hensikten var å se i hvilken grad omega-3-statusen påvirket kognitive ytelser, særlig oppmerksomhet, og psykiske vansker. Totalt 348 barn gjennomførte den dobbeltblindede, placebokontrollerte 16 uker lange studien.

Den første artikkelen presenterer tverrsnittsdata fra før selve den eksperimentelle studien startet, dvs. korrelasjonen mellom biomarkører på omega-3 og omega-6-status (målt på innsiden av kinnene) og mål på læring og atferd.

Ingen av de målte fettsyrene hadde noen sammenheng med barnas lese- og skriveevner. Av de mange testene var et høyt innhold av DHA i kinncellene bare forbundet med høyere ikke-språklig IQ. Denne sammenhengen var imidlertid veldig svak. En høyere DHA/EPA-ratio korrelerte svakt positivt med én av tre tester av arbeidsminnet, mens totalt innhold av omega-3 var negativt forbundet med visuell gjenkjenning.

Lærernes subjektive vurdering av uoppmerksomhet og hyperaktivitet, generelle vansker og emosjonelle symptomer hadde en motsatt sammenheng med høyere nivåer av DHA og totalt omega-3.

Negative correlations between ω-3 fatty acid levels and teacher SDQ [Strengths and Difficulties Questionnaire] ratings were seen; ALA [alfa-linolensyre] levels were negatively associated with teacher ratings of emotional symptoms and total difficulties, and DHA levels were found to negatively correlate with teacher SDQ hyperactivity and total difficulties. Total ω-3 levels showed negative correlations with teacher SDQ ratings of total difficulties, emotional symptoms and hyperactivity, and with parent ratings of conduct problems (…)

Igjen var korrelasjonene svært svake, og ingen av dem var kontrollert for andre faktorer, som for eksempel kosthold for øvrig eller sosioøkonomisk status (lav sosioøkonomisk status hadde en signifikant sammenheng med lave omega-3-nivåer)…

The present study was an exploratory study, and therefore it was decided that a nonadjusted significance level would be employed. The significant associations reported here are weak, and if a more stringent significance level was employed to correct for the large number of correlations performed, the majority of the findings would no longer be significant.

I den eksperimentelle studien fikk barna i intervensjonsgruppen kapsler med 400 mg fiskeolje (hvorav 260 mg omega-3-fettsyrer) samt vitamin A, C, D og E. Placebogruppen fikk kapsler med olivenolje.

Etter 16 uker økte EPA- og DHA-nivåene i kinncellene faktisk i begge gruppene, men som ventet var økningen signifikant høyere i gruppen som fikk kapsler med fiskeolje. Det var imidlertid ingen vesentlige forskjeller mellom gruppene på de kognitive målene etter uke 16. Noen signifikante korrelasjoner ble funnet, men det skulle bare mangle med såpass mange statistiske tester. Noen av funnene gikk også i placebogruppens favør. Korrelasjonene var uansett så svake at de ikke hadde noen praktisk relevans.

Artikkelforfatterne summerer det opp slik:

This study is the largest ω-3 supplementation study to be carried out in the UK with a typically developing population over the age of 4 years. However, similar to supplementation studies with children with developmental disorders, very few significant differences were found between the supplemented and placebo group on the learning and performance measured used. Also, similar to other studies which have used a large battery of tests, only minor changes have been seen (…)

De skuffende resultatene kan selvsagt (bort)forklares på mange måter. Studien kan ha vært for kort, dosene kan ha vært for lave. Selv om antall deltakere var relativt høyt er det uklart om studien egentlig hadde nok styrke til å oppdage noen reell forskjell mellom gruppene. De kunne heller ikke kontrollere om barna endret spisevaner eller generell livsstil underveis, men trolig økte fiskeinntaket i begge gruppene. Kinncelleanalyse gir en viss indikasjon på omega-3-innholdet i plasma og røde blodceller, men omega-3-innholdet i blodet korrelerer uansett sterkere med faktisk inntak.

Funnene samsvarer imidlertid med andre kliniske studier på omega-3-tilskudd til friske barn, bl.a. én hvor det ble gitt opptil fem ganger så høye doser som i ovennevnte:

The  results of   the  current  study do not  suggest  that treatment with either 400 mg or 1000 mg of  DHA per day  for  8  weeks  has  any  consistent  or  meaningful effect  on  the  cognitive  performance  or  mood  of healthy, 10–12-year-old children.

Tidligere studier fant heller ingen effekt av DHA-tilskudd på intelligenstester, hverken blant friske 4-åringer eller eldre skolebarn.

Nylig publiserte American Journal of Clinical Nutrition en studie (som også Ben Goldacre har omtalt her) som viste at 8-10 år gamle gutter som tok 400-1200 mg DHA-tilskudd i 8 uker fikk økt aktivitet i et bestemt område i frontallappen i hjernen, et område som ifølge Wikipedia

(…) serves as the highest cortical area responsible for motor planning, organization, and regulation. It plays an important role in the integration of sensory and mnemonic information and the regulation of intellectual function and action. It is also involved in working memory.

Guttene som fikk DHA-tilskudd presterte imidlertid ikke bedre enn placebogruppen på oppmerksomhetstesten, hvilket var det egentlige målet med studien, så det er vanskelig å si hvor klinisk relevant disse funnene var…

Man kan da spekulere i om det er for sent å gi tilskudd til såpass store barn. Kanskje må man starte allerede under graviditeten for å se noen forskjell? Sentralnervesystemet er særlig sårbart i de periodene det utvikles raskt, og når behovet for næringsstoffer er særlig viktig. Derfor er det trolig i det tredje trimesteret før fødselen og de første månedene etter fødselen at ernæringen har størst effekt på utviklingen.

Epidemiologiske studier har vist en sammenheng mellom høyt fiskeinntak under graviditeten og senere intelligens hos barnet. Kliniske studier utført i Norge har imidlertid vist at det å gi omega-3-tilskudd til gravide ikke gir bedre IQ hos barnet etter 7 år. En dansk studie viste at fiskeoljetilskudd til moren faktisk reduserte barnets ordforråd etter 1 år, men det var ingen endring etter 2 år. Andre finner ingen signifikante forskjeller i mental utvikling hos barnet når moren får tilskudd under amming, eller når barnet selv får omega-3-beriket morsmelkerstatning. En nyere meta-analyse av ytterligere fire store kliniske studier fant heller ingen effekt på mental utvikling av å gi omega-3-tilskudd til nyfødte med normal fødselsvekt. Den viste tvert imot at det finnes

…substantial evidence that there are no clinically relevant effects of LCPUFA supplementation on neurodevelopment as assessed by BSID [Bayley’s Scale of Infant Development] at 18 months in almost all subgroups except for VLBW [very low birth weight] children.

Den populære ideen om at omega-3-tilskudd fører til økt kognitiv prestasjon blant friske barn er interessant, men altså foreløpig ubegrunnet.

Men påstandene strekker seg som nevnt utover den mentale helsa hos barn. En del epidemiologiske data, deriblant norske, antyder at høyt inntak av fisk eller høye EPA/DHA-nivåer i blodet beskytter mot kognitivt forfall hos eldre. De antatte mekanismene virker også troverdige. Det finnes imidlertid ikke nok studier til å slå fast at omega-3 kan forebygge mot eller behandle demens. Den hittil trolig største kliniske studien omega-3-tilskudd og kognitiv funksjon hos eldre (70-79 år) ble nettopp publisert. Den kunne ikke påvise noen effekt:

There was no change in cognitive function over the 24 mo of supplementation. Results from our study do not provide evidence to reject the null hypothesis of no effect of fish-oil supplementation on cognitive function in cognitively healthy older people.

Det er viktig å påpeke at jeg her kun har gått igjennom nyere forskning på omega-3-tilskudd og kognitiv utvikling/mental helse, og jeg utelukker ikke at det kan være fordelaktig på andre måter. Når det gjelder effekt på risiko for død hjerte- og karsykdommer er for eksempel dokumentasjonen langt mer overbevisende, noe jeg også har vært inne på her tidligere.

Det beste er nok uansett å få i seg omega-3-fettsyrer ved å spise mer fisk, som muligens er bedre for opptaket av omega-3. Noen er bekymret for miljøgifter i fisk, men Vitenskapskomiteen for mattrygghet har kommet til at selv et høyt forbruk (fire eller flere fiskemåltider i uken) ikke vil gi høy helserisiko. Fet fisk bør allikevel ikke spises mer enn to ganger i uken, for å unngå negative effekter av PCB og dioksiner. To- og fireåringer kan få i seg mer enn akseptabel mengde PCB hvis de både spiser fisk og tar tran.

Det er uansett for tidlig å trekke noen konklusjoner om omega-3 alene har noen effekt på kognitive ferdigheter eller mental helse.