Man kan si mye om McDonaldiseringen av samfunnet (boken Chew On This av Eric Schlosser og Charles Wilsom er én leseverdig fremstilling), og tiltak for å motarbeide at folk spiser for mye av denslags er ikke nødvendigvis dumt. Men det finnes grenser for hvor villedende og uredelige selv skremselspropagandaer bør være…

Dagbladet skrev nylig om kunstneren Sally Davis fra New York og hennes eksperiment (som egentlig ikke var et eksperiment) med en Happy Meal fra McDonald’s. Til sin forskrekkelse fant hun angivelig at maten ikke viste noe tegn på forvitring etter hele seks måneder. Ut ifra dette drar mange den (feil)slutningen at det må være noe skummelt med maten (noe som er en non sequitur, dvs. at konklusjonen ikke følger fra det antatte premisset).

Det skal imidlertid ikke mye fordypning i matkjemi og mikrobiologi til før man begynner å ane hva som kan ha skjedd (ypperlig belyst av en skeptikervenn her!).

Én opplagt forklaring på hvorfor maten ikke har råtnet er mangel på fuktighet, noe som trolig har større betydning enn selve innholdet i burgeren…

Kjøttet består ifølge McDonald’s av 100 % storfekjøtt, og inneholder ikke bindemidler, men er tilsatt salt og pepper. Salt har blitt brukt i århundrer for å gi mikrobiologisk stabilitet, dvs. at det hemmer veksten av mikroorganismer ved å senke kjøttets vannaktivitet. Videre er kjøttet godt stekt i forhold til overflatearealet, og burgeren er så tynn at den har lett for å miste væske, noe som hemmer veksten av mikroorganismer ytterligere.  Ettersom rå kjøttdeig er en vesentlig kilde til matbårne, sykdomsfremkallende organismer, bør det være et godt tegn at kjøttet stekes godt!

Når det gjelder hamburgerbrødet inneholder det, som de fleste brødvarer, relativt lite vann (rundt 30-40 %), og tørker ofte ut før mikroorganismene kan starte nedbrytningsprosessen. Om brødet hadde blitt oppbevart i en plastpose ville det imidlertid ha blitt dannet kondens på brødoverflaten, slik at det ville ha mugnet.

I USA og England inneholder dessuten brødet deres salter av propionsyre, som har vært brukt som konserveringsmiddel siden 1930-tallet, og som vi finner i hamburgerbrødene i butikken. Disse brukes hovedsakelig mot mugg, men bidrar også til å hemme vekst av bakterier som E. Coli, Staphylococcus aureus, Listeria monocytogenes, m.fl. ved å hemme enzymer og senke vannaktiviteten og pH-en i brødet. Propionsyre finnes naturlig i matvarer, deriblant noen typer ost. Kroppen produserer selv propionsyre som et mellomprodukt under det normale stoffskiftet, og propionsyre fra maten metaboliseres som andre fettsyrer.

Det ser altså ut til at det er lite mystikk i grunnen til at McDonald’smaten har en såpass lang holdbarhet under visse forhold (selv om media også har skrevet om vel så skumle McDonald’s-burgere med mugg!) På en eller annen måte får allikevel dette mange til å konkludere med at dette ikke er mat, slik en sa til Daily Mail tidligere i år:

Food is supposed to decompose, go bad and smell foul eventually. The fact that it has not decomposed shows you how unhealthy it is for children.

Eller som “The Health Ranger” Mike Adams (en mye omtalt figur blant bloggere som Orac og andreskriver:

No normal animal will perceive a McDonald’s hamburger bun as food, and as it turns out, neither will bacteria or fungi. To their senses, it’s just not edible stuff. That’s why these bionic burger buns just won’t decompose.

Man må spørre seg hva de mener med dette. Betyr det at maten fra McDonald’s er ufordøyelig? I så fall ville man vel heller ikke kunne legge på seg av maten deres, noe som høres ut som en noe usedvanlig påstand…

The Consumerist har forresten testet hypotesen, og funnet at maten ikke bare råtner, men forsvinner fullstendig i løpet av få timer!