Et tilbakevendende tema i diskusjonen om alternativ behandling er, blant oss som ikke tror spesielt på sånt, hvordan det kan ha seg at den vokser. Spesielt i vår tid, med vitenskapens fremskritt og en stadig mer vitenskapeliggjort og nokså suksessrik medisin.

Det er et sammensatt spørsmål med mange elementer til forklaring. Som religionshistoriker er jeg nokså tilbøyelig til å se på fremveksten av og overlappingen med en mindre organisert, ofte kommersiell og klient-terapeut orientert religiøsitet. Andre ser på forhold ved medisinsk behandling, kunderelasjoner mer generelt, og atter andre på hva kjønn, utdannelse, bosted, politisk overbevisning og andre klassiske faktorer har å si.

Det er mindre enn hva man skulle tro, antyder en studie utført i Finland av Marjaana Lindeman.

I artikkelen Biases in intuitive reasoning and belief in complementary and alternative medicine undersøker hun hva «vanlige» demografiske faktorer kan forklare av variasjon i tro på KAM, versus hva tre gjensidig relaterte element ellers kan forklare:

This study examined whether CAM beliefs can be better explained with intuitive reasoning, paranormal beliefs and ontological confusions of physical, biological and mental phenomena than with 12 variables that have typically been used to explore the popularity of CAM, namely gender, education, income, age, health, desire to control treatment, satisfaction with conventional medicine and world view (unconventional, feministic, environmentalist, exotical and natural).

Tankerekken er omtrent som følger: Intuitive slutninger er noe annet enn rasjonelle (deliberative) slutninger. Alle benytter seg av begge deler, men noen stoler mer på det ene eller andre. Også når det gjelder komplekse spørsmål som krever den siste fremgangsmåten og hvor bruk av «intuisjon» fort medfører en mengde feilslutninger.

«Ontologisk forvirring» når det gjelder ulike kategorier fenomen handler om hvordan mentale, biologiske og fysiske fenomen oppfører seg. En bil reparerer ikke seg selv, selv om du lar den være i fred. Det gjør ofte planter. Når det blir mer komplisert, er det mange som begår feil. Spørsmålet om ikke dette kunne være med på å forklare troen på KAM, kom, forteller hun, av resonnement omtrent som så:

CAM often describes physical and biological processes as material objects or substances. Examples include descriptions of energy, force or qi as blocking and flowing in meridian channels, and sickness and ill-being as entities that can be cleansed from the body by bowel cleansing or drinking vinegar.

Prosesser forvirres med produkt, og det er ikke tenkt som symbolske fortellinger eller metaforer. Selv om det ofte behandles slik handler det tildels om en ytterligere kategoriblanding, der mentale konstruksjoner behandles som effektiv handling i fysisk og/eller biologisk sfære.

Hvilket relaterer over til tro på magi, eller «tro på det paranormale». Og vi vet at de to er korrelert, skriver Lindeman, som («note to self») har sett en god del på dette tidligere:

Core knowledge confusions are strongly associated with paranormal beliefs, such as telepathy and astrology (Lindeman & Aarnio, 2007; Lindeman et al., 2008). These findings are plausible. For example, if the core attributes of material objects are attributed to thoughts, a person may believe in thoughts that can move objects (psychokinesis), and if the attributes of living organisms are attributed to mental phenomena, belief in spirits that can live without a biological body becomes possible. Core knowledge confusions may thus explain the finding that belief in CAM is strongly related to paranormal beliefs (Saher & Lindeman, 2005).

Ikke noe av dette er spesielt overraskende som utgangspunkt for å danne en hypotese om korrelasjon med tro på KAM, spesielt ikke dersom man ser det i relasjon til det nyreligiøse landskapet. Tilliten til intuisjon og troen på det paranormale er nesten pr definisjon del av dette landskapet. Samtidig ser vi at apologien for KAM og for andre momenter i nyreligiøsiteten ikke sjelden preges av det Lindeman kaller «core knowledge confusions», der kategorifeil hører naturlig hjemme.

Så hva fant hun i denne undersøkelsen, som tok for seg et representativt utvalg med 1092 finner?

Hypotesen var at

intuitive thinking, core knowledge confusions and paranormal beliefs are better predictors of belief in CAM than variables that previous researchers have attempted to link with CAM attitudes, with varying degrees of success, namely (a) demographic variables, (b) education level, (c) attitudes to conventional medicine and (d) epistemological world views.

Resultatet:

The study showed that intuitive thinking, paranormal beliefs and confusions between the core properties of physical, biological and mental phenomena predicted a substantial amount of variation in CAM beliefs (34%), whereas the 12 variables derived from earlier CAM studies were able to increase the prediction only by 4%.

Det tilsier, om man kan finne tilsvarende i sammenlignbare undersøkelser, at en del av de klassiske sammenhengene (kvinner, høyere utdannelse, bestemte syn på politikk etc) ikke er de vesentlige sammenhengene. Det er bakenforliggende variabler som forklarer mer.

Uten at jeg etter en kjapp gjennomlesning er helt overbevist om at dette viser veldig mye mer enn at «alternative» tror på alternativ behandling og begrunner det slik de begrunner veldig mange andre ting, med det samme tenkesettet og samme verdensbilde som viser seg på andre arenaer, er det utvilsomt interessant. Ikke minst fordi det muligens viser nettopp denne forbindelsen.

Og her er utvilsomt andre arbeid som fortjener en liten kikk.

Marjaana Lindeman
Biases in intuitive reasoning and belief in complementary and alternative medicine
Psychology & Health, Volume 26, Issue 3 March 2011 , pp. 371 – 382

(Takk til Erik Arnesen for tips.)