Ikke mange steder oppdages oftere enn Atlantis. Altså ingen grunn til å heve øyenbrynene eller feste puter i taket når en «nå kan vi ha funnet Atlantis»-situasjon inntreffer.

Dette tapte kontinent dukker opp med såpass rituell regelmessighet at det egentlig bare er å lene seg tilbake og nyte synet. Og registrere at dette for n’te gang ved et pussig sammentreff kan kobles til en ny boktittel, TV-program eller t-skjorte.

Når NRK og andre nå kan melde at Det tapte Atlantis kan være funnet er det dermed ingen sensasjon at vi ikke snakker om fagtidsskrifter, men om National Geographic Channel. 

Eller at mannen bak, professor Richard Freund, synes mer kjent for populariseringer av «bibelsk arkeologi» enn forskning og feltarbeid.

Freund leder forskningsteamet som har lett etter stedet Atlantis ligger, og den to år lange jakten er dokumentert av National Geographic Channel i Finding Atlantis som ble vist for første gang denne helga.

Men forskerne fant ikke absolutte bevis på hva som skjedde med Atlantis i det sørlige Spania. De måtte til det sentrale Spania for å bli overbevist om at den tapte by ligger under myr og gjørme utenfor Cadiz.

Det hører med i spillet at det sjelden nevnes at den mest sannsynlige plasseringen av Atlantis er i hodet til Platon, selv om NRK gjør et hederlig unntak. Til det er garantien for god for overskrifter og oppmerksomhet.

Vi kan dermed love at jakten verken vil dabbe av med det første eller at det gås spesielt forsiktig ut fra hoppkanten.

Men nå mener et internasjonalt forskningsteam at de en gang for alle kan peke på stedet hvor Atlantis ligger.

 Utgangspunktet for jakten på den tapte, legendariske byen var et satelittbilde som viste en mulig sunket by i en av de største sumpområdene i Europa.

For å finne ut om dette kunne være Atlantis brukte forskerne bakkeradar, digital kartlegging og undervannsteknologi for å undersøke bakken.

Hvis forskerne kunne finne geologiske formasjoner som minner om det Platon beskrev og datere disse tilbake til Atlantis’ tid, ville man være nærmere en løsning på mysteriet.

Det sier mer enn et par tusen ord når vekten ikke er på hva man har funnet, men på hvilke tekniske hjelpemidler man brukte for å gjøre funnene. Troverdigheten stiger ikke nevneverdig når det heller ikke omtales hvordan man tenker seg å datere geologiske formasjoner til rundt 9 000 år før Platon.

I det hele tatt er det greit med en ekspedisjon innom beskrivelsene hos nevnte filosof som er den alle beretninger om kontinentet stammer fra.

I dialogene Timaeus og Kritias (som altså ikke handler om geografi, men om filosoferinger om moral, politikk og idealstater) kan vi lese at Atlantis ligger utenfor Herakles søyler (Gibraltar).

Platon snakker om en en øy på størrelse med Lilleasia og Libya tilsammen og kan fortelle at hovedstaden lå på en enorm slette (55 ganger 37 mil) omgitt av fjell.

Byen var sinnrikt konstruert med flere enorme sirkelformede vollgraver, broer og tunneler båter kunne ferdes gjennom – som antydet på bildet under.

Hovedstaden med typiske vollgraver og vannveier.

Selv om den til slutt ble rystet av jordskjelv og oversvømmelser før den sank i havet som straff for atlanternes hovmod, skulle det kort sagt ikke være vanskelig å kjenne den igjen. 

Dermed er det bare å ramse opp. Hva er likhetene mellom Platon og dokumentarens påstander?

Skal vi se. Det er funnet spor etter mennesker under … vann. Eller i hvert fall i en myr. Og så er det noen … runde konstruksjoner. I likhet med drøssevis av andre arkeologiske funn.

Da er det ikke så nøye om man ikke har funnet noe sunket kontinent, at byen bare er fra noen hundre år før Platon og ikke befant seg på en slette i nærheten av dimensjonen i dialogene. For ikke å si utenfor Gibraltar. Eller i nærheten av vann.

Dette er tsunamiens krefter. Det er vanskelig å forstå at en tsunami kan gravlegge landområder nesten 40 kilometer inn i landet, men det er det vi snakker om her, sier Richard Freund ved University of Hartford, Connecticut til Reuters.

Når man må ty til denne type forklaringer, blir det hele om mulig enda mer ad hoc enn Atlantis. 

Selv om det for tiden er i overkant troverdig med tsunami som årsaksfaktor, tyder mildt sagt lite på at dette funnet av Atlantis holder vann.