Det var en kort stund noen dramatiske overskrifter i nettavisene i går kveld og i tabloidene i dag. For den lett ukyndige så det direkte stygt ut. Senere kom forbeholdene: Mobiltelefoner kan forårsake. Vi vet litt om betydningen av ordet «kan» i mediesammenheng. Det er et ord som tillater deg å skape drama av det minst mulige, med full grad av dekning. Så lenge man ikke kan med tung begrunnelse utelukke et eller annet, kan det være.

Og det skal de ha, nettavisene. Som seg hør og bør lenket de til pressemeldingen de leste. Slik viste det seg seg også veldig fort at gruppen hadde konkludert sin vurdering av forskningsoversikten med at

there could be some risk, and therefore we need to keep a close watch for a link between cell phones and cancer risk.

Dermed er mobiltelefoner klassifisert i kategori 2B, helt der oppe med kaffe. I mellomtiden venter vi fortsatt på den store bølgen med glioma man burde få om det var en større risiko. Det er enten litt for tidlig, eller så er risikoen faktisk så liten at den ikke synes i praksis.

Det viser seg da også, forteller Ed Young, at om man tar ut arbeidet til tidligere omtalte og behørig bemerkede «alarmprofessor» Lennart Hardell av tabellen så er det ikke noe å se lenger.

Det er én og annen grunn til å være forsiktig med å inkludere studiene. Young kommenterer også noen:

The Hardell group has been criticised for publishing the same data in multiple papers, inconsistently reporting data such as sample sizes, and having implausibly high response rates to its questionnaires.

The abstracts of their papers often highlight statistically significant links in very specific groups of people, while ignoring overall negative results. These types of analyses are difficult to interpret – if you split a sample far enough, you end up with small numbers of people in each group and greater odds of finding a positive result simply through chance.

Men selv når man inkluderer dem, blir resultatet altså så langt et hypotetisk «kan» av den typen som så langt ikke har parkert kaffekoppen min, og som neppe kommer til å begrense mobilbruk noe videre. Selv om overskriftene kanskje kan selge en ekstra avis eller to.

For kritiske gjennomganger som gir flere og bedre grunner til å la (den irriterende tilgjengeliggjørende) mobilen stå på, kan du begynne med å se på Respectful Insolence, Bad Astronomy, og hos vår webmaster Gunnar Tjomlid.