Lov om alternativ behandling trådte i kraft i 2004, og erstattet Kvakksalverloven. Den nye loven har sine gode og dårlige sider, men det store problemet er at den i liten grad blir håndhevet. Dette henger igjen sammen med at det er noget uklart hvem som skal håndheve den. Helsetilsynet har bare tilsyn med helsepersonell, og det finnes ikke noe tilsvarende tilsyn for alternativmarkedet. Forbrukerrådet er oftest riktig adresse når det gjelder villedende markedsføring, mens Mattilsynet eller Legemiddelverket kan være aktuelt i andre saker, men de har begrenset kapasitet. Ved alvorlige lovbrudd er det politiet som er riktig instans, men de vil neppe prioritere sakene med mindre det er snakk om alvorlig personskade eller dødsfall. Videre har utøverforeningene etiske råd hvor man kan sende klager. Hva slags sanksjonsmuligheter disse har overfor medlemmene sine vil variere fra forbund til forbund.
For en vanlig forbruker er dette ganske forvirrende: Hvor klager jeg hvis jeg ser annonser eller tilbud som virker tvilsomme, eller til og med lovstridige? Hva hvis jeg opplever dårlig behandling hos en alternativ utøver, hvor sender jeg den klagen? Dessverre har flere opplevd at de klager inn annonser med lovstridig innhold til forbrukermyndighetene, men får beskjed om at de ikke kan prioritere slike saker; eller de sender det videre til en annen instans, som kanskje heller ikke vil ta i den. I et intervju med Fri Tanke i 2011 vedgikk Forbrukerombudet at de ikke har kapasitet til å overvåke alternativbransjen så godt som de burde.
Siden det i realiteten ikke finnes noe offentlig tilsyn eller sentralisert klagemyndighet, bestemte Skepsis seg for å ta skjeen i egen hånd. Vi har derfor laget et nettbasert skjema hvor man kan legge inn klager, så sender vi det videre til riktig instans. Dette er ikke fordi Skepsis skal oppkaste seg til dommer, eller forfølge alternativbransjen, det er rett og slett en måte å hjelpe både forbrukere og myndigheter til å holde et visst oppsyn med en bransje som dessverre inneholder en del brodne kar. Det er viktig å presisere at de fleste alternativbehandlere er skikkelige folk med et genuint ønske om å hjelpe folk. Nettopp derfor er det synd at de som bryter loven slipper unna med det – det er med på å sette hele bransjen i vanry. Det bør med andre ord være i bransjens egen interesse at det slås ned på useriøse aktører.
Når Skepsis får innrapportert saker vurderer vi hvilken myndighet som er riktig adresse. Hvis det er kommet flere klager på samme sak, prøver vi å systematisere dem før vi sender dem videre. Skepsis tar ikke stilling til lovligheten, og legger ingen føringer for hva klageinstansene skal gjøre med hver enkelt sak. Vi har selvfølgelig klarert dette rapporteringssystemet med myndighetene.
Vi er opptatt av at dette skal være en ryddig og etterrettelig ordning, og vi har ingen intensjon om å henge ut enkeltpersoner. Alle klager som sendes inn via skjemaet blir behandlet konfidensielt. Det er viktig at de som sender inn klage begrunner den, og gjerne viser til hvilke bestemmelser de mener er brutt. Useriøse klager vil ikke bli videresendt.
Hvis du lurer på om du skal sende en klage, kan det være greit å ta en kikk på lovverket og se om det er snakk om et lovbrudd eller ei. Lov om alternativ behandling ligger her. Aktuelle paragrafer er f eks brudd på taushetsplikt, villedende eller ulovlig markedsføring, feilbehandling. Når det gjelder annonser for behandling eller for kosttilskudd, finnes det utfyllende bestemmelser i Forskrift om markedsføring av alternativ behandling av sykdom og i Merknader til forskrift om markedsføring av alternativ behandling av sykdom. Videre finnes det en forskrift om kosttilskudd, og en forskrift om hvilke helsepåstander som er lov å fremsette om kosttilskudd. Disse reglene er nylig blitt skjerpet inn i tråd med et EU-direktiv. Enkelt sagt har man ikke lov å si at kosttilskudd, vitaminer etc har konkrete helseeffekter, og spesielt ikke at de virker for spesifikke sykdommer.
Mer om kosttilskudd på mattilsynet.no.
Les også artikkel om rapporteringsskjemaet på Fri Tanke.