Midt i alt resirkulert konspirasjonsvås om Aleister Crowleys bedre kjente etterlatenskaper kan jeg jo fortsette de to foregående postene med å nevne at Aleister Crowley and Western Esotericism også omsider har utkommet.

Det er blitt en dypt fascinerende bok om én av de mest kontroversielle, produktive og kulturelt betydningsfulle skikkelsene i det tidlige 1900-talls vestlige esoterisme. Boken tar for seg både sider ved Crowleys system og hans tenkning, men ikke minst handler den om innflytelse – kilder til innflytelse ham, og hans egen varierende innflytelse på landskapet rundt seg.

Ronald Hutton skriver interessant om Crowley og wicca, en historie som er like omspent av rykter som den er av mer belagte og i seg selv gode nok fortellinger. Hugh Urban skriver interessant om L. Ron Hubbards periode med Jack Parsons og spor etter Crowleys tenkning og thelemisk praksis i Hubbards senere, bedre kjente fabuleringer. Jeg har dessverre ikke kommet så langt at jeg har fått lest så mye annet ennå, men jeg gleder meg spesielt til å se på både Alex Owens og Massimo Introvignes bidrag. Owens, fordi jeg kjenner henne primært fra spiritismeforskning, og Introvignes fordi jeg ikke kan noe som helst om Crowleys forhold til stifteren av mormonerkirken.

Mitt eget bidrag handler ikke uventet om Crowleys bidrag til satanisme (primært overdrevet og misforstått), operasjonalisert til noe så snevert som to av de tidlige og mer innflytelsesrike retningene. (For mer om innhold, se hos OUP.)

Redaktørene Bogdan og Starr har gjort en god jobb, likeså må jeg si at språkvaskere hos OUP gjør en solid innsats. En fryd når manuset ditt kommer tilbake med enkle, velinformerte rettelser som gjør lesningen vesentlig lettere og betydninger klarere.

Anbefales alle som vil vite noe ordentlig om Crowleys tenkning og praksis heller enn å lese sensasjonalistisk vissvass. Gudene skal vite virkeligheten er nok.

Henrik Bogdan & Martin P. Starr (red.)
Aleister Crowley and Western Esotericism.
Oxford University Press 2012, 432s.