Mandag kveld ble det, som nevnt av Håkon her, rettet et skeptisk blikk mot skeptikere, i anledning lansering av siste nr. av Humanist. Det handler til en forandring nesten utelukkende om skeptikere og denslags raringer og er utmerket lesning, selv om det som vanlig ikke er obligatorisk å være enig i alt.
Selve seansen er foreviget på film her, og omtalt hos Fri tanke her.
Mine mest vesentlige innspill til denne diskusjonen er vel allerede publisert i artikler som «Ekte mannfolk tror på døden.» Skeptikere og mirakler, og «Oh no, it isn’t!» Skeptics and the Rhetorical Use of Science in Religion.
Kortversjon: skeptisk virksomhet og retorikk er ikke alltid like tilgjengelig, høflig, eller nyansert, men det er for alvorlig og for Sisyfos-preget til ikke å ha det litt gøy innimellom. Det er en intern spenning mellom «one horse laugh is worth ten thousand syllogisms» og fokus på saklighetsnormer og dialogetikk. Ofte går den internt i hvert enkelt individ.
Ellers bør man følge Mertons KUDOS, hvilket tilstrekkelig antall av dagens besøk minner meg på.