Sosiale media og tvilsom markedsføring
Man kan ha de beste intensjoner og være fylt av velvilje mot all verdens mennesker. Resultatet behøver ikke nødvendigvis være i tråd med ønsket. Og det er ikke alltid alle gode intensjoner stemmer overens med det som finnes av regelverk basert på andres refleksjoner om intensjoner og virkninger. Fri tanke viste for eksempel «nylig» at ikke veldig mange, hverken leger eller alternativbehandlere er klar over at alternative behandlere ikke kan behandle alvorlig sykdom uten aksept fra vedkommendes behandlende lege. Det er mulig det viser hvor mye regelen er verdt samtidig. Hvis man forsøker å håndheve den hardere, kan det bli interessant å se i hvilken grad legene får informasjon om andre «behandlinger» pasienten mottar. Og i hvilken grad alternativbehandleres egne organisasjoner tar tak i det. Så uregulert som markedet i praksis er blitt, er det ikke lett, selv når reglene er klare. Det er reglene for all del når det gjelder markedsføring av alternativ behandling også. Og det er langt fra sikkert de ser på hyggelig velment, sosial virksomhet på sosiale medier, uansett hvor mye det er knyttet til kommersielt virkeomisk virke, som «markedsføring» som bør rammes av lov. Det hjelper bare ikke så mye. Et annet problem som melder seg, er hvordan det som i annen klart er markedsføringsmessig ulovlig, «pasientfortellinger» om helbredelser, i tillegg (tidvis gjennom teknologiske løsninger) blir knyttet til konkrete, identifiserbare personer og dermed skaper problemer i forhold til konfidensialitet. Det er et eksempel innenfor denne typen Håkon Mosseby tar for seg under streken, knyttet til (formodentlig velkjente) TVNorge-«mediet» Anita Rasmussen. […]
