Først Wakefield, nå Geier

Historien om Wakefield og hans tvilsomme metoder i forbindelse med hypotesen at vaksiner forårsaker autisme, har vært behørig omtalt på bloggen. Mark Geier har ikke vært like mye omtalt, selv om han også er en ledende skikkelse i antivaksinasjonsbevegelsen. Nå har også Geier mistet lisensen til å praktisere medisin. The Maryland State Board of Physicians grunngir avgjørelsen i et 48 siders dokument (PDF). Der går de gjennom åtte av Geiers pasienter og påpeker feildiagnostisering og feilbehandling, herunder behandling med Leuprorelin (Lupron) for å senke testosteron-nivået. Alt dette basert på en dårlig fundert teori om at kvikksølv fra vaksiner og testosteron sammen forårsaker autisme. Jeg har knapt tid til å gå i dybden på denne saken nå. Men i tillegg til dokumentet fra Maryland finner du omtaler fra A photon in the darkness, Orac, neurodiversity, og sikkert mange andre steder. Det er mye å gripe fatt i. Blant de mindre poengene, som jeg likevel fant talende, er omtalen av Geiers vitnemål i en rettsak som noen foreldre hadde reist mot en annen lege for å ha forårsaket autisme hos deres sønn (Patient B) ved å vaksinere ham. I vitnemålet gjør Geier et poeng ut av at legen ikke hadde sikret seg foreldrenes informerte samtykke, og at det manglet papir med foreldrenes underskrifter der de gir samtykke til vaksinasjonen. Etter å ha sitert dette vitnemålet, skriver utvalget: The Respondent [Geier] failed to secure written medical authorization forms from parents of any patient referenced in this document. In addition, the Respondent failed to provide and document that he provided adequate informed consent to any parents of the patients referenced herein. Jeg tror kommentarer er overflødige.

hanche,

Kategorier: Ukategorisert

Wakefield-skandalen: ledig redaktørjobb i The Lancet?

“In the paper, the parents of eight of 12 children apparently said words to the effect of ‘It was the MMR, doctor,’” I told the meeting, convened around the journal’s boardroom table. “But when the series was extended to 30 children, only the parents of three more made that claim. So, why would the allegations bunch together at the start?” I had assumed that when I finished Horton would say that an investigation was needed to untangle these complex matters. There were at least three strands: possible research fraud, unethical treatment of vulnerable children, and Wakefield’s conflict of interest through the lawyer. But within 48 hours, and working with the paper’s three senior authors, the journal was to publish a 5000 word avalanche of denials, in statements, unretracted to this day. I to tidligere installasjoner har Brian Deer tatt for seg Wakefield-skandalen i lys av all den granskningen som er gjort. Vi har tidligere fått høre om forskningsfusk av groveste sort og hvordan institusjonen han arbeidet for ble gjort delvis delaktig. I siste runde får vi også høre hvordan det publiserende tidsskriftet, The Lancet ved redaktør Richard Horton ble medskyldig ved hjelp av noe som til forveksling ligner en bevisst, løgnaktig tilsløring av Deers kritikk, dens basis, og hva som ble gjort for å sjekke den. Det er frastøtende, men troverdig lesning. Jeg sa første gang at vi nok trenger å bli bedre på fusk og dets konsekvenser i akademiske institusjoner. Det inkluderte tidsskrift. Hva Deer nå forteller går noen steg lenger. Hvis ikke noen kan finne alvorlige feil ved Deers rekonstruksjon, dokumentasjon og argumenter, bør det straks bli ledig stilling som redaktør for The Lancet. Les hele og gjør deg opp din egen mening. (Via Autism blog. I dag har Orac mer.)

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Anti-vaksinasjon, Juks og (selv)bedrag, Media

BMJ: Andrew Wakefields MMR-"studie" beviselig en bevisst svindel

Vitenskap er på én gang en kritisk spørrende, meget skeptisk aktivitet og en høyst tillitsfull en. Slik starter gårsdagens lederartikkel i British Medical Journal. Det er sitat fra NEJMs gamle redaktør, og det fortsetter slik: “It is intensely sceptical about the possibility of error, but totally trusting about the possibility of fraud.” Anledningen er begynnelsen på en artikkelserie i BMJ, der Brian Deer avdekker at Andrew Wakefield faktisk svindlet med dataene i sin beryktede, nå tilbaketrukne (og forlengst tilbakeviste) artikkel om en forbindelse mellom MMR og autisme, og hvordan han svindlet med dem. For å sitere fra den meget skarpe lederartikkelen: Deer unearthed clear evidence of falsification. He found that not one of the 12 cases reported in the 1998 Lancet paper was free of misrepresentation or undisclosed alteration, and that in no single case could the medical records be fully reconciled with the descriptions, diagnoses, or histories published in the journal. Who perpetrated this fraud? There is no doubt that it was Wakefield. Is it possible that he was wrong, but not dishonest: that he was so incompetent that he was unable to fairly describe the project, or to report even one of the 12 children’s cases accurately? No. Deers artikkel (del 1) er journalistisk, grundig, levende, høyst lesverdig og nokså rystende for et system som er bygget på «mistanker om feil» men «tillit om svindelens umulighet». Det er blant annet det siste BMJs redaksjon også bemerker i sin leder: Vitenskapen plukket fra hverandre metode, sjekket funn og fant at de ikke lot seg replikere. Så langt fungerte det. Men det måtte en journalist til for å avdekke svindelen, og det var på ingen måte lett å få akademiske institusjoner til å ta det på tilstrekkelig alvor. Det er nokså mange begrunnede mistanker som kunne trenge en Brian Deer til å skille snørr og barter, udyktighet fra bevisst juks. Men akademia må også rydde ordentlig, på egen hånd, i etterkant. Der finnes det nok et og annet å forbedre, der også.

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Anti-vaksinasjon, Juks og (selv)bedrag

Nyhetsbildet: Wakefield uetisk, Nyhetsspeilet tøvete og solen går ned i vest

Det har vært en og annen skeptikerrelevant nyhet de siste dagene. I går ble det for eksempel klart at Andrew Wakefield, mannen bak «forskningen» som fikk media til å gå amok om MMR fikk en heller negativ bedømmelse av General Medical Council. Han «failed in his duties as a responsible consultant» and showed a «callous disregard» for the suffering of children involved in his research… Wakefield also acted dishonestly and was misleading and irresponsible in the way he described research that was later published in the Lancet medical journal, the GMC said. He had gone against the interests of children in his care, and his conduct brought the medical profession «into disrepute» De interesserte kan lese GMCs egen uttalelse her: […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Alternativ behandling, Anti-vaksinasjon, Konspirasjonsteori, Media

Wakefield med et (mindre) selvskudd – nok en gang

For ikke lenge siden fikk jeg tilsendt en epost der Andrew Wakefield stolt annonserte at Brian Deers artikkel om hans angivelige fusk var beordret fjernet fra Sunday Times hjemmesider inntil granskningen var over. Ikke helt overraskende syntes uttalelsen dette og andre påstander i brevet og pressemeldingen var bygget på å være noe tynne. Eller snarere direkte misvisende. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Anti-vaksinasjon, Media, Medisin, Personer, Universitet og studier

Crank magnetism og "miljø"firma

Det er sjelden de mest kunnskapsfiendtlige formene for konspirasjonsfiksert idioti opptrer alene. Det er derfor vi snakker om Crank magnetism»: to describe the propensity of cranks to hold multiple irrational, unsupported or ludicrous beliefs that are often unrelated to one another. Crank magnetism may be considered to operate wherever a single person propounds a number of unrelated denialist conjectures, poorly supported conspiracy theories, or pseudoscientific claims. Med utgangspunkt i én og annen av tidligere episoder om innbilt strålingsfare og tilliggende herligheter er det dermed ikke noen voldsom overraskelse når man blir gjort oppmerksom på at «Miljøvern»forbundets Kurt Oddekalv ikke holder seg til laksebaronkonspirasjoner ved siden av, men nå har tatt turen opp i de litt mer høytsvevende konspirasjonsteorier. Vi snakker om én eller annen, eventuelt flere, av de mange snåle variantene teorier om Chemtrails. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Anti-vaksinasjon, Konspirasjonsteori, Personer

Dårlig selskap… (Birds of a feather)

Gårsdagens post minnet ikke bare meg, men også andre, om en obskur eks-doktor og eks-forsker. Avkledningen av den etisk og medisinsk forkastelige virksomheten til de sjuskete pseudoforskerne i Geierfamilien er nok til og med hakket verre enn den Andrew Wakefield ble gjenstand for. Så vår utmerkede webmaster gjorde meg oppmerksom på at det er andre måter å tilsøle det man måtte hatt igjen av navn på. Vi har vært innom Wakefields plassering i konspirasjonsmiljøet tidligere, og nå minner han oss altså på det igjen […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: 911, Anti-vaksinasjon, Arrangementer, Konspirasjonsteori, Media

Mer desinformasjon i Morgenbladet

Tilhengerne av den nokså grundig tilbakeviste teorien om sammenheng mellom vaksiner og autisme gir seg ikke. Men de skal ha for titlene: Forrige uke var det sunn skepsis og når man utviste den, falt innlegget fullstendig sammen. Denne uken advarer de oss om desinformasjon i Morgenbladet, og sannelig ser det ikke ut til at advarselen er korrekt. Leserinnlegget ser unektelig ut som desinformasjon. Jeg tror i midlertid at det, i likhet med forrige ukes propagandafremstøt, dreier seg mer om systematisk blindhet overfor en overbevisning de ikke har råd til å gi slipp på. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Anti-vaksinasjon, Juks og (selv)bedrag, Konspirasjonsteori, Media

Stikkord: 

Drepende valg. Anti-vaksinasjonsbevegelsen sett fra vaksineforskeren

Den moderne anti-vaksinasjonsbevegelsen ble skapt i møtet mellom arge foreldre, villige (ofte dårlige/prinsippløse) forskere og mediale skandaleoppslag. Det startet med DTP-vaksinen, og mistanken var kikhoste delen. Det var den som var målet for TV-programmet som lanserte det hele i USA, NBCs Emmy-vinner for 1982 DTP: Vaccine Roulette. Problemet ble postulert å være at vaksinen forårsaket encefalopati, med derpå følgende permanent hjerneskade. Forskningen støttet det dårlig den gang, og gjorde det enda mindre senere, forteller Paul Offit i sin nyeste bok, Deadly Choices. Han forteller også hvorfor det virket så usannsynlig, i sin umiskjennelig klare, kortfattede stil. I 2006 fant man derimot den mest sannsynlige forklaringen på de påståtte vaksineofrenes utvilsomme plager: Dravets syndrom. Han forteller hvorfor det er det som virker sannsynlig også. Like klart og enkelt. Det er litt av måten han skriver den moderne anti-vaksinasjonsbevegelsens historie på. Jeg har med andre ord lest to slike historikker i noenlunde nær fortid. Offits Deadly Choices er min soleklare favoritt. Jeg skal si litt om hvorfor senere. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Anti-vaksinasjon, Bøker

Panikkviruset: Hvordan media skapte den moderne anti-vaksinasjonsbevegelsen

Seth Mnookin er journalist, redaktør, vitenskapsorientert og far til et lite barn. Alle elementene er med på å legge bakgrunnen for boken The Panic Virus. A True Story of Medicine, Science, and Fear. Hvis vi legger til krass, har vi et bilde på formen i boken: Journalistisk fortellende med utgangspunkt i personers livshistorier og opplevelser, skarpt formulert og forskningsorientert i forhold til hva som er riktig og galt. Mnookin er med andre ord omtrent like tilbakeholden med sin egen stemme som denne bloggen på sitt tydeligste når han omtaler den moderne anti-vaksinasjonsbevegelsens historie, og ikke minst dens opphav i ulike mediebegivenheter. I motsetning til Peter Bearman i The American Prospect vil jeg påstå at journalisten Mnookin er skarpest mot journalister og mediebransjen, først dernest svindlere, lettvintheter og feil i forskningsbransjen. Det favner bredere, på godt og vondt. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Anti-vaksinasjon, Bøker

Grådiggriser og forskningsjuks

I forrige installasjon av Brian Deers BMJ-granskning av Wakefield-skandalen fikk vi fortellingen om forskningsfuskets hva og hvordan. Det var skarpere og klarere enn tidligere, og etterlot spørsmål om hvor gode akademiske institusjoner (tidsskrift inkludert) er til å takle fusk. Denne ukens del 2 gir noen delvise forklaringer på hvorfor Wakefields arbeidsgiver var så slette til å følge opp. Wakefield hadde nok øynene fiksert på store økonomiske gevinster, blant annet ved hjelp av en håpløs «alternativ vaksine», men han hadde også fornuft nok til å involvere ledelsen i de samme uetiske drømmeriene: The press conference and video boosted the commercial plans, which were moving forward behind the scenes. The following week, Wakefield brought two associates to the school for an already scheduled meeting with the finance officer Tarhan. One was the father of child 10 in the paper. The other was a venture capitalist. And two days after the meeting, they submitted a 13 page proposal to launch a joint business with the school. It would be focused on a new company, Immunospecifics Biotechnologies Ltd, aiming not only to produce a diagnostic test, as proposed 18 months earlier, but also “immunotherapeutics and vaccines.” […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Anti-vaksinasjon, Juks og (selv)bedrag

Kritisk glemsel og falsk balanse

Alternativt Nettverk har invitert tryllekunstneren med muligens det mest begrensede repertoaret, Uri Geller til Norge. Det kan ha noe med at han helst vil vi skal tro at han bruker «overnaturlige evner» i triksene sine. Og noen lytter. Blant i Dagbladet, som skriver at: «Karrieren hans strekker seg over fire tiår, til tross for at en lang rekke forskere og andre har forsøkt å avsløre ham som bløffmaker». Deretter brukes plass på én av de mange som i sin tid lot seg lure av Geller som sannhetsvitne, for liksom å fjerne all effekt av et innledende «påståtte» om evnene. Men det er kanskje litt drøyt å si at man har «forsøkt å avsløre» en mann som er tatt i å bruke helt alminnelige tryllekunst-teknikker gjentatte ganger, helt siden 1970-tallet. Venner og kjente har fortalt hvordan de assisterte ham, og de er observert å ha assistert med signaler av andre. Han er observert gjentatte ganger med å bruke enkle triks* og kjente strategier for å få gjennomført dem. Skeptikere vet av erfaring at det å tilbakevise og avsløre har begrenset effekt. Det er et Sisyfos-arbeid. Avsløringen kan virke der og da, men den må forflyttes, gjentas, vedlikeholdes og startes mer eller mindre på nytt hver gang. Noen stikker fingrene i ørene og vil ikke vite, men for det meste holder det med glemsel og vilje til å «lytte til begge sider». Og hukommelsen kan være adskillig kortere enn i Geller-omtalen. Vi kan for eksempel se på en aktuell omtale av Andrew Wakefield. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: "Synske", Anti-vaksinasjon, Juks og (selv)bedrag, Media

Anti-vaksinasjonsbevegelsens "intellektuelle" alibi

Det har vært en dårlig uke for den mer entusiastiske delen av anti-vaksinasjonsbevegelsen. Spesielt kjedelig har den kanskje vært for den delen som hadde forelsket seg i den forlengst tilbakeviste og aldri belagte hypotesen om at MMR forårsaker autisme. (Sånn sett føyer uken seg inn i en lang rekke dårlige uker for dem.) Vi har forsåvidt visst det måtte komme siden britiske General Medical Council så soleklart fant Wakefields «forskning» uetisk, men nå har han altså også endelig mistet legelisensen. Det var mildt sagt som ventet. Blir man ettertrykkelig funnet uansvarlig og uærlig i forskningen og uetisk i pasientbehandlingen er det knapt noen vei utenom. Som vi var innom tidligere har Wakefield også funnet veien mer i retning det konspirasjonsfikserte alternativlandskapet, hvor pseudovitenskapen trives best. Det later til å passe som hånd i hanske med selvrettferdiggjøringen han nettopp har publisert. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Alternativ behandling, Anti-vaksinasjon, Konspirasjonsteori

Stikkord: 

I passende selskap?

På tross av tusen meldinger om hvor urettferdig Andrew Wakefield ble behandlet av GMC nylig er det vanskelig å helt se det opprørende. Blir det funnet bevist at du har handlet uansvarlig og uærlig i forskningen og uetisk i pasientbehandlingen må du nesten regne med en liten dask på lanken. Og at «forskningen» din blir trukket tilbake av ansvarlige tidsskrift. Men frykt ikke! Andre stiller gjerne opp! For eksempel har det ikke helt kjente, men i egne øyne fryktelig modige tidsskriftet Medical Veritas sagt seg svært interessert i å trykke opp igjen artikkelen. At 10 av 12 medforfattere trakk seg etter at det grøvste ble kjent kan muligens gjøre dette problematisk, men det er ikke mitt poeng. Jeg er heller ikke ekstremt opptatt av at Wakefield har publisert i tidsskriftet før, selv om jeg finner det interessant. Og årsaken til at jeg synes det er interessant er ikke primært fordi han sitter i redaksjonen for tidsskriftet. Selv om det også interesserer meg. Og grunnen til det er tidsskriftet selv. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Anti-vaksinasjon, Konspirasjonsteori