Øverlands tale i 1933

[Pernille Nylehn]

Mulig noen har skrevet om dette før, men:

på religionskritikk.no kan kjøpe CD med Arnulf Øverlands legendariske tale i Norges kristelige Studentforbund i 1962, og Ole Hallesbys like legendariske radioandakt om helvete. 

http://www.religionskritisk.no/

PN

[bjornart]

Nå er jeg sikkert alene om ikke å ha lest eller hørt talen tidligere, men fikk tilsendt lenke tidligere i dag. Talen ligger ute i sin helhet (antar jeg) på Virksomme Ord, en database som har som formål "å dokumentere den politiske talens historie i Norge."

Talen inneholder ikke bare religionskritikk, men utrolig mange gullkorn for skeptikere: Kristendommen - den tiende landeplage

Ifjor engang var der en ung «idealist» ute i «Samtiden». Han hadde hørt noe om, at atomer kunde spaltes, og at materiebegrepet var under revisjon. Altså: Materien var ikke til å lite på lenger, kanskje den til syvende og sist slett ikke eksisterte, ja kanskje den bare var «ånd»?

Og ønsket om, at det må være så, forvandler sig umiddelbart til en overbevisning om, at det er så: Materialismen er foreldet!

For det første: Hvad vil det si, at materien er ånd? - Mine støvler er ånd?

Og denne ånd, hvem er det egentlig? - Det skulde vel aldri være Gud?

Men for det annet: Idet fysikken reviderer materiebegrepet, blir enhver naturvidenskabelig tenkemåte foreldet - tror teologene. De tror!

Det er selve kausalitetsprinsippet man vil til livs, den grunnsetning, at alt som skjer, har en årsak. (Og at intet som skjer, kan ha en «overnaturlig» årsak).

Men årsaksloven er ikke noe annet enn den måte, vi tenker på, og den eneste måte, vi kan tenke på. Hvis vi opgir den, kan vi ikke tenke en tanke. Da blir vi teologer alle sammen.

Ennu tydeligere enn denne unge idealist var i sin tid en referent i «Tidens Tegn». Han var sendt avsted for å høre på et foredrag av den tyske atomforsker, professor Heisenberg: «Selv den dødeste ting lever,» skrev han. «Atomerne er levende vesener med påviselig intelligens.» «Atomerne styres av en levende, bevisst fornuft.»

Det er mere enn man kan si om «Tidens Tegn».

Professor Werenskiold dementerte det dagen efter: «Det får være måte på vrøvl, selv i et avisreferat,» sa han.

Men denne tendens til å lure Gud inn gjennem et eller annet smutthul, til å fuske ham inn gjennem bakdøren og op kjøkkentrappene, forklædt som «ånd» kontra materie eller som en «levende bevisst intelligens» - denne tendens er så almindelig, at man står i fare for i påtreffe Herren endog i universitetenes laboratorier.

[DagT]

Mimre, mimre, "En kjetters bekjennelser" var den første skeptiske boken jeg leste 

[Marquis]

Øverland er etter min mening en av de mest respektable nordmenn noensinne.

Det handler om moralsk mot og konsekvent praksis. Samt et politisk og intellektuelt gangsyn man bare kan drømme om.

[Jon]

Ja,

Men årsaksloven er ikke noe annet enn den måte, vi tenker på, og den eneste måte, vi kan tenke på. Hvis vi opgir den, kan vi ikke tenke en tanke. Da blir vi teologer alle sammen.

det er mer innsikt og vidd i denne ene linjen enn de fleste produserer på et helt liv.

[Hardy]

Øverlands tale om kristendommen er ny også for meg. Men det forekommer meg nå at man bør kjenne til den. Det aner meg også at talen først og fremst hadde som mål å sette noe under debatt, ikke å ha en presis argumentasjon hele veien.

Og om det ikke bare er religionskritikk i talen om den tidende landeplage, heter jo vignetten her Religioner og livssyn.

Talen inneholder ikke bare religionskritikk, men utrolig mange gullkorn for skeptikere: Kristendommen - den tiende landeplage

Ifjor engang var der en ung «idealist» ute i «Samtiden». Han hadde hørt noe om, at atomer kunde spaltes, og at materiebegrepet var under revisjon. Altså: Materien var ikke til å lite på lenger, kanskje den til syvende og sist slett ikke eksisterte, ja kanskje den bare var «ånd»?

Og ønsket om, at det må være så, forvandler sig umiddelbart til en overbevisning om, at det er så: Materialismen er foreldet!

For det første: Hvad vil det si, at materien er ånd? - Mine støvler er ånd?

Og denne ånd, hvem er det egentlig? - Det skulde vel aldri være Gud?

Men for det annet: Idet fysikken reviderer materiebegrepet, blir enhver naturvidenskabelig tenkemåte foreldet - tror teologene. De tror!

Nå kan vel både idealisme og unge idealister være så mangt. Her vil jeg tippe Øverland mener metafysisk idealisme, som hevder at abstrakte forhold er mer virkelige og gjerne mer opprinnelige enn de objektene som er gitt for sansene.

Flere fra filosofihistorien kan nevnes som idealister (se linken). Og også religioner. Men flere religioner, deriblant den såkalte landeplagen (som har det med allerede i skapelsesfortellingen), har et skille mellom skaperguden og det skapte. Å si at mine støvler er ånd har lite med kristendommen å gjøre.

Uten at jeg har sjekket om den unge idealisten i Samtiden var teolog.

Men for det annet: Idet fysikken reviderer materiebegrepet, blir enhver naturvidenskabelig tenkemåte foreldet - tror teologene. De tror!

Det er selve kausalitetsprinsippet man vil til livs, den grunnsetning, at alt som skjer, har en årsak. (Og at intet som skjer, kan ha en «overnaturlig» årsak).

Men årsaksloven er ikke noe annet enn den måte, vi tenker på, og den eneste måte, vi kan tenke på. Hvis vi opgir den, kan vi ikke tenke en tanke. Da blir vi teologer alle sammen.

Vel, dersom årsaksloven er alt som er å si, finnes det ikke noe snev av fri vilje. Og det er en ærlig sak. Men man blir selvsagt ikke teolog med en gang man begynne å snakke om fri vilje.

Ennu tydeligere enn denne unge idealist var i sin tid en referent i «Tidens Tegn». Han var sendt avsted for å høre på et foredrag av den tyske atomforsker, professor Heisenberg: «Selv den dødeste ting lever,» skrev han. «Atomerne er levende vesener med påviselig intelligens.» «Atomerne styres av en levende, bevisst fornuft.»

Det er mere enn man kan si om «Tidens Tegn».

Professor Werenskiold dementerte det dagen efter: «Det får være måte på vrøvl, selv i et avisreferat,» sa han.

Morsomt eksempel. Jeg har ikke sjekket om referenten i Tidens Tegn var teolog.

Mimre, mimre, "En kjetters bekjennelser" var den første skeptiske boken jeg leste 

Det forekommer meg at det hører med til dannelsen å ha lest denne boka. Tar den herved med på listen.

[Jon]

Vel, dersom årsaksloven er alt som er å si, finnes det ikke noe snev av fri vilje.

Neida, dette er bare en misforståelse. Temaet er allerede grundig (om enn ikke helt ferdig) debattert i denne tråden. Du kan jo forklare der hvorfor du tror årsaksloven forbyr fri vilje.

[Hardy]

Vel, dersom årsaksloven er alt som er å si, finnes det ikke noe snev av fri vilje.

Neida, dette er bare en misforståelse. Temaet er allerede grundig (om enn ikke helt ferdig) debattert i denne tråden. Du kan jo forklare der hvorfor du tror årsaksloven forbyr fri vilje.

Du har nå linket til en tråd som du samtidig mener har generert mye tøv. Dersom du forstår begrepet fri vilje til å bety noe i retning av at "man bestemmer selv hva man skal gjøre", er det selvfølgelig ikke så vanskelig å kombinere metafysisk materialisme (som Øverland argumenterer for i talen) og fri vilje.

Men på siden jeg lenket til var det nå ikke akkurat den forståelsen av begrepet som var brukt.

Så kanskje en misforståelse, altså.

[bjornart]

Øverlands tale om kristendommen er ny også for meg. Men det forekommer meg nå at man bør kjenne til den. Det aner meg også at talen først og fremst hadde som mål å sette noe under debatt, ikke å ha en presis argumentasjon hele veien.

Og om det ikke bare er religionskritikk i talen om den tidende landeplage, heter jo vignetten her Religioner og livssyn.

Talen inneholder ikke bare religionskritikk, men utrolig mange gullkorn for skeptikere: Kristendommen - den tiende landeplage

Ifjor engang var der en ung «idealist» ute i «Samtiden». Han hadde hørt noe om, at atomer kunde spaltes, og at materiebegrepet var under revisjon. Altså: Materien var ikke til å lite på lenger, kanskje den til syvende og sist slett ikke eksisterte, ja kanskje den bare var «ånd»?

Og ønsket om, at det må være så, forvandler sig umiddelbart til en overbevisning om, at det er så: Materialismen er foreldet!

For det første: Hvad vil det si, at materien er ånd? - Mine støvler er ånd?

Og denne ånd, hvem er det egentlig? - Det skulde vel aldri være Gud?

Men for det annet: Idet fysikken reviderer materiebegrepet, blir enhver naturvidenskabelig tenkemåte foreldet - tror teologene. De tror!

Nå kan vel både idealisme og unge idealister være så mangt. Her vil jeg tippe Øverland mener metafysisk idealisme, som hevder at abstrakte forhold er mer virkelige og gjerne mer opprinnelige enn de objektene som er gitt for sansene.

Flere fra filosofihistorien kan nevnes som idealister (se linken). Og også religioner. Men flere religioner, deriblant den såkalte landeplagen (som har det med allerede i skapelsesfortellingen), har et skille mellom skaperguden og det skapte. Å si at mine støvler er ånd har lite med kristendommen å gjøre.

Uten at jeg har sjekket om den unge idealisten i Samtiden var teolog.

Som du åpner med inneholder talen mye mer en kritikk av religion, og dette er noe av det som er videre enn religionskritikk. Hvilken spesifikk virkelighetsoppfatning den unge "idealist" hadde spiller ingen rolle, det viktige er at han i denne hadde behov for å tro på "ånd" og ønsket å misforstå nye vitenskapelige erkjennelser på en måte som støttet denne troen. Dette er den samme type argumentasjon som vi i dag får fra diverse kanter med utgangspunkt i misoppfatninger av kvantefysikken.