Tungetale, særlig i pinsebevegelsen

[maritms]

På tross av denne oppveksten må jeg si at jeg aldri har trodd på Gud. Derimot har jeg lurt på hva som egentlig skjer under en tungetale-seanse. Det var til tider ganske skremmende for et barn å være vitne til.

Jeg leste i en bok om lingvistikk (pop.vit : Word Play av Peter Farb) at tungetalere nesten uten unntak holder seg til de fonemer (ordlyder, stavelser) som finnes i eget språk. For eksempel vil en norsk tungetaler skjelden bruke fonemer som SB-----  eller ----rchh .
Så mye for divine inspiration. Hvis du er den jeg tror du er Dupree, kan jeg ta med bok til deg neste møte så du kan lese det kapittelet om du vil. Tankevekkende for meg. Jeg har også alltid vært nyskjerrig på slikt, dog jeg aldri har opplevd det.

[Dupree]

Så mye for divine inspiration. Hvis du er den jeg tror du er Dupree, kan jeg ta med bok til deg neste møte så du kan lese det kapittelet om du vil. Tankevekkende for meg. Jeg har også alltid vært nyskjerrig på slikt, dog jeg aldri har opplevd det.

Jeg tror nok ikke jeg er den du mener, siden jeg aldri setter mine bein på møter, har ikke gjort det siden barndommen, faktisk.

Tungetale var ganske spennende å være vitne til, det var gjerne en som talte og en annen som tolket, og språket ble sagt å være "israelsk" (selvsagt!) i mange tilfeller. Det virket også som personene ifråga var i en slags "ekstase", kanskje en temporær psykose (?), det virket i hvert fall ikke som overlagt skuespill.

Under "vekkelser" tror jeg "massepsykose" er ganske betegnende for tilstanden i lokalet. Joda, spennende å ha opplevd, og det gjør at jeg har litt forståelse for verdien av å ha en tro.

[Kimbara]

"Psykoser" er nok helt feil å bruke i den sammenhengen. Det er mer snakk om (masse)suggesjon.

Det beste jeg kan sammenlikne det med er sceneshow som inneholder "hypnose". I de fleste tilfeller hvor en frivillig (ikke kumpan av hypnotisøren) blir "hypnotisert" til å gjøre sprø ting, er det suggesjon med i bildet. Hypnotisøren spiller på vedkommendes mottakelighet for suggesjon og et ønske de fleste har om å bidra positivt til showet på mer eller mindre bevisst måte.

Jeg har ikke selv observert tungetale "live", men ser ikke hvordan dette stiller seg annerledes enn andre typer sceneshow hvor folk angivelig er i transe og gjør bisarre ting.

[Dupree]

Det er mulig du har rett, men i tilfellene med tungetale er det jo ingen hypnotisør, så hvem er det som styrer showet?

"Psykose" er nok feil uttrykk, mulig "suggesjon" er bedre, men jeg er nokså sikker på at personen som talte i tunger var i en form for transe.

Må prøve å finne ut mer om dette!

[Gnisten]

Jeg vokste opp i pinsevennmiljø, og har både gått på søndagsskole (fikk gullstjerner i boka), vært på vekkelsesmøter og opplevd tungetale. Sistnevnte var en form for underholdning for oss ungene som ikke hadde så mye spennende å foreta oss.

På tross av denne oppveksten må jeg si at jeg aldri har trodd på Gud. Derimot har jeg lurt på hva som egentlig skjer under en tungetale-seanse. Det var til tider ganske skremmende for et barn å være vitne til.

Dette innlegget innledet en diskusjon om tungetale, som jeg synes fortjener en egen tråd, og her er den!

De foregående innleggene er altså skilt ut herfra: http://skepsis.no/forum/index.php/topic,183
(-Er det flere her som aldri ble overbevist om kristendommens påståtte sannhet?)

[Gnisten]

Det finnes jo en del forskning om hva tungetale kan sies å være. Religionshistorikeren Per Kværne skriver i Store norske leksikon:

http://www.snl.no/tungetale

[T]ungetale, eller glossolali, motorisk tale uten at den bevisste personlighet er med, ofte med uforståelige ord. Tungetale kan forekomme i psykotiske og hypnotiske tilstander, men er særlig kjent som fenomen under religiøs ekstase. Paulus regnet tungetale til nådegavene, og i religiøse samfunn hvor tungetale praktiseres oppfattes det som guddommelig inngitt tale. Blant kristne trossamfunn er tungetale spesielt utbredt og tillagt vekt i pinsebevegelsen. Tungetale finnes omtalt i Det nye testamente i Apg 2,4, 10,46 og 19,6 og 1 Kor 12–14.

I en kommentar på samme side reiser 'Parakletos' en innvending:

I Apg 2:4, som det blir henvist til i artikkelen, og vers 8, samme kapittel, fortelles det at de ble fylt med hellige ånd og begynte å tale i andre tunger. I følge vers 8 er det her snakk om å snakke andre språk: "Og hvordan har det seg at vi, hver og én av oss, likevel hører vårt eget språk, som vi ble født i?" Dette viser at vår tids tungetale ikke har noe til felles med den tungetale vi finner i Bibelen.

Det siste kan kanskje diskuteres, men det peker på en distinksjon mellom glossolali og xenolali, som mange, men ikke alle, oppfatter som samme fenomen:

http://en.wiktionary.org/wiki/glossolalia  —  http://en.wiktionary.org/wiki/xenoglossy

Some writers distinguish glossolalia from xenoglossy, taking the former to mean roughly "speaking a language one does not know" and the latter to mean roughly "knowledge of a language one has never learned". Others do not distinguish the two, using the terms interchangeably or using one term exclusively. When in doubt, it may be preferable to preserve this distinction, and/or to explain what one means when using each term.

Både den norske (bokmåls-) og særlig den engelske Wikipedia-artikkelen er leseverdig, med sine referanser:

http://no.wikipedia.org/wiki/Tungetale  —  http://en.wikipedia.org/wiki/Glossolalia

Se også: http://en.wikipedia.org/wiki/Xenoglossy  (Ingen norsk Wikipedia-artikkel)

Jeg bearbeider ellers en lang rekke tildels forvirrende funn, og kommer tilbake senere.

Kjør på med egne opplevelser og tanker imens, dere som har opplevd tungetale! Ble det påstått at tungetalen foregikk på noe kjent språk som tungetaleren ellers ikke kunne? Hvordan foregikk tolkingen? Ble tungetale alltid tolket av andre i forsamlingen, eller ble noe hengende i luften som et uløst mysterium?

[Kimbara]

Det er mulig du har rett, men i tilfellene med tungetale er det jo ingen hypnotisør, så hvem er det som styrer showet?

Det er ikke nødvendig med hypnotisør dersom den generelle atmosfæren i lokalet er suggerende. Jeg vet ikke hvordan de møtene du har opplevd fortonet seg, men jeg tviler på at vedkommende bare plutselig begynte å tale i tunger under et vanlig kaffeslabberas

[Dupree]

Det er ikke nødvendig med hypnotisør dersom den generelle atmosfæren i lokalet er suggerende. Jeg vet ikke hvordan de møtene du har opplevd fortonet seg, men jeg tviler på at vedkommende bare plutselig begynte å tale i tunger under et vanlig kaffeslabberas

Det kan nok være at atmosfæren var temmelig suggererende. Det ble sunget salmer, forstanderen holdt tale, det ble sunget mer, og fellesbønnen der tungetalen forekom, kom langt ut i arrangementet. Jeg husker ikke alt nøyaktig, dessuten var jeg jo bare et barn, med et barns oppfattelse av det som skjedde. Vi barna var mer opptatt av det enkelte tungetalere foretok seg rent fysisk, risting av stoler f.eks. En gang falt en stol helt fra hverandre... 

Så vidt jeg husker, var det noen ganger en som talte i tunger og en annen som tolket det som ble sagt, andre ganger var det bare en som talte. Om noen forsto hva som ble sagt, husker jeg ikke lenger. Det hendte også at flere kastet seg på tungetalebølgen i løpet av bønnen.

[panne]

På tross av denne oppveksten må jeg si at jeg aldri har trodd på Gud. Derimot har jeg lurt på hva som egentlig skjer under en tungetale-seanse. Det var til tider ganske skremmende for et barn å være vitne til.

Jeg leste i en bok om lingvistikk (pop.vit : Word Play av Peter Farb) at tungetalere nesten uten unntak holder seg til de fonemer (ordlyder, stavelser) som finnes i eget språk. For eksempel vil en norsk tungetaler skjelden bruke fonemer som SB-----  eller ----rchh .
Så mye for divine inspiration. Hvis du er den jeg tror du er Dupree, kan jeg ta med bok til deg neste møte så du kan lese det kapittelet om du vil. Tankevekkende for meg. Jeg har også alltid vært nyskjerrig på slikt, dog jeg aldri har opplevd det.

Inger Moen ved UiO har studert dette hos norske pinsevenner (tror jeg), og publisert en artikkel om det. Jeg finner den ikke i FRIDA nå, men jeg kan spørre henne om hvor jeg kan finne den. Bare litt pirk: [sb] er to fonemer, ikke ett. Det begrepet du leter etter er kanskje fonotaks, som betyr hvilke kombinasjoner av fonemer som er tillatt i hvert enkelt språk.

[J. Bøckman]

Det kan nok være at atmosfæren var temmelig suggererende. Det ble sunget salmer, forstanderen holdt tale, det ble sunget mer, og fellesbønnen der tungetalen forekom, kom langt ut i arrangementet. Jeg husker ikke alt nøyaktig, dessuten var jeg jo bare et barn, med et barns oppfattelse av det som skjedde. Vi barna var mer opptatt av det enkelte tungetalere foretok seg rent fysisk, risting av stoler f.eks. En gang falt en stol helt fra hverandre... 

Jeg har en anekdote fra en bekjent som grunnet familietilknytning ble dratt inn på noen bedehusseanser med tungetale. Ved et tilfelle reagerte hun på at det var så dårlig luft at hun åpnet et vindu under tungetalefasen. Da dabbet ekstasen fort av, i følge henne. OK, her er det både anekdote og mulig tilfeldig sammenheng, men det virker for meg som om det kan være en viss logisk sammenheng. I tradisjonelle sjamanistiske seanser rundt i verden består ritualene som framkaller ekstasen ofte av langvarig dans o.l. som gir utmattelse/oksygenmangel og/eller hyperventilering. Det vil i hvertfall ikke forundre meg om dårlig luft spiller en rolle for tungetalefenomenet i bedehusmiljøene.

[nitusen]

Med fare for å bli for personlig - jeg har "talt i tunger" fra tidlig barndom til  langt ut på videregående. Samtidig har jeg utdannelse innen Dramafaget, det det å snakke "gibberish" blir brukt som metode innen imporovisasjonsøvelser Ikke så veldig ulikt, hehe. Tungetale kan være både massesuggesjon og stille meditasjon.

Felles er at detfungerer som et mantra som konsentrerer tankene rundt bønnen og gjør at du lever deg mer inn i opplevelsen av bønnen.

Mange ulike funksjoner, både meditativ og oppildnende. Denne tingen med tungetale og så tolkning er ikke så skjelden at den ikke forekommer, men det er maks et par ganger pr. "bønnemøte", ikke hver gang noen taler i tunger. Tungetale er både noe som gjøres i felleskap og alene. Jeg har opplevd tungetale i alt fra enkelte statskirkelige miljøer til überamerikaniserte karismatiske miljøer, og pinsevennmiljøer. De blir ivrigere jo yngre menigheten er

[nitusen]

Hvis tungetale "tydes" er det ofte etter at en person på møtet har dratt en "solo" i form av ekstra tydelig og høylydt tungetale. Særlig enkelte middelaldrende kvinner i menighetene jeg har vært borti har vært ivrige på dette. Noen ganger ble dette da tydet av en annen person. Det var aldri tegn til avtalt spill, eller direkte kommunikasjon de imellom. Grensen mellom tyding og egne åpenbaringer fra "gud" var vag, selv for troende. Den som tolker tungetalen den skjeldne gangen dette skjer - holder seg i 99 % av tilfellene på ganske trygg grunn. "Så sier herren - jeg er allmektig og passer på dere osv osv...", ikke noe "Nå skal vi bygge et anneks til 4 millioner". Det er ikke hvem som helst som blir tatt lavorlig hvis en tyder, og de fleste er obs på en viss risiko for falske tydninger, så man bør holde seg innenfor det felles bibelsynet i rommet f.eks.

[Alpehorn]

Kjør på med egne opplevelser og tanker imens, dere som har opplevd tungetale!

En setting ingen har nevnt her ennå, så langt jeg ser, er hjemmet. Etter en gang tidlig på nittitallet å ha rota meg inn på møte hos ei menighet i Bodø jeg antar hadde tilknytning til Oslo kristne senter (de delte ut Åge Åleskjærs hefte Veien til himmelen), endte jeg med å overnatte hjemme hos et yngre ektepar som tilhørte denne menigheta. De så jeg skalv påfallende på hendene og ville gjerne be for meg. Jeg trudde det kunne være spennende å se og høre på, så jeg lot dem sette i gang. De la hendene på meg, og med unntak av en kort kommentar til slutt der de uttrykte et ønske om at jeg skulle bli kvitt "skjelveplagene" mine, var all lyd de ga fra seg mens de ba for meg tungetale. De ga meg, så langt jeg husker ingen eksplisitte forklaringer eller tolkninger av hva de skulle ha sagt. Jeg husker forøvrig ikke lenger om noen tolket tungetale på møtet jeg var på tidligere på kvelden, for dette kom fort veldig i skyggen av besøket hjemme hos det unge ekteparet. (Både på møtet og hjemme hos ekteparet festa jeg meg ellers spesielt ved hvor nordlandsk tungetalen hørtes ut; i tråd med hva maritms skriver ovenfor.)

Da jeg våknet morgenen etter blei jeg også overraska, kona tungetalte til spedbarnet hun hadde på armen. Men for unger er det kanskje ikke store forskjellen på tungetale og annen pludring og babling når de er så små?

[Hardy]

Siden Gnisten oppfordrer til å kjøre på med opplevelser. Jeg forbinder tungetale nesten bare med pinsebevegelsen. I min hjemby var jeg på et nysgjerrig besøk på et pinsevennmøte. Og det gav meg bare positive vibber. En vennlig dame hadde et budskap i tunger, og en annen vennlig dame hadde en tydning. Alt foregikk avslappet og ordentlig, og det var et generelt budskap om (tror jeg det var) Guds kjærlighet.

Men så: I min studentby ble jeg invitert med på et pinsevennmøte av en bekjent som hadde store forventninger til møtet. Men der følte jeg etter hvert et ubehag. I motsetning til det forrige ble det her etter hvert sluppet løs tungetale i øst og vest, både i salen og fremme ved mikrofonen. Og noen ganger en tydning. Det som var ubehagelig tror jeg var et inntrykk av at de fleste drev og anstrengte seg for å komme i en eller annen indre stemning eller noe. Jeg kom i alle fall aldri tilbake dit.

I mellom disse to hendelsene ble jeg kjent med en venninne som sa hun pleide å snakke i tunger. Hun ble pinsevenn året etter.

Til Gnistens spørsmål om det ble påstått at tungetalen var et kjent språk, er svaret nei. Har bare en gang lest påstander om at sånt har skjedd.

Nå tror jeg ikke det bare er i pinsebevegelsen at det er tungetale. Men mitt inntrykk er at man i en del kristne miljøer sier at enten skal tungetale tydes slik at folk forstår, eller så skal man kun bruke det privat for seg selv som en slags oppbyggelse. Begrunnelsen tror jeg er noe i retning av at det skal være ryddig, uten å bidra til suggesjon eller at det skal være en fremvisning av noe.

Det tror jeg faksisk er alt jeg har å bidra med om dette.

[Gnisten]

Det tror jeg faksisk er alt jeg har å bidra med om dette.

Interessant nok, så takk skal du ha!

Først i påsken blir min litteratur om tungetale tilgjengelig for meg, så jeg får komme tilbake etter det.