"Det norske pentagram" — Kristendommens innføring i Norge?

[J. Bøckman]

Store Orkelhø er en fjelltopp hvor det er markert en steinfigur på bakken (visstnok en spiral).

Jaha? En spiral er jo et eldgammelt hedensk tegn som det finnes/fantes mange av mange steder rundt om kring i landet. Hva var det som gjorde Store Orkelhø så spesielt for kristne?

Minst like viktig: Er det sant at det er noe gammelt hedensk symbol på Store Orkelhø? I kulturminnebasene finner jeg ingen registrerte kulturminner på eller ved Store Orkelhø. Har noen overtolket en sammenrast varde eller noe sånt?

(Ork = engelsk Orc = Galisk Wild Boar (villsvin), og Orc er navnet på de opprinnelige innbyggerne på Orknøyene.

Men dette har nok like mye med Orkelhø som indianere har med India å gjøre. Orkelhø har navnet sitt fra Orkelsjøen, som er utspringet til elva Orkla. Det er mao. samme forstavelse som du finner i Orkanger og Orkdal. Hvorvidt dette er det samme ordet som ga navn til Orknøyene skal jeg ikke si noe om, men er sterkt i tvil om denne forbindelsen.

Jeg skal se om jeg klarer å spore opp en etymologisk forklaring på Orkelhø/Orkelsjø/Orkla/Orkanger/Orkdal i løpet av helga. I mellomtida kan dere gjøre dere kjent med etymologien til Orknøyene (Wikipedia):

Navnet på øygruppen har røtter tilbake til oldtidens geograf Klaudios Ptolemaios (født 90 e.Kr, død 168 e.Kr) som kalte øyene for Orcades. Det gamle gæliske navnet på øygruppen var Insi Orc, som betyr «øya til Orcene». Orc betyr ung gris eller villsvin. Da de norske vikingene kom til øya tolket de Orc som Orkn, som var et gammelt norrønt ord for sel eller kobbe. Ordet ey betyr øy, slik at navnet ble Orkneyar, i dag forkortet til Orkney på engelsk. Av Vincens Lunges etterlatte papirer fremgår det at man på den tid oppfattet navnet Orknøyene som Ørkenøerne, altså «Ørken-øyene».

Noe lignende skal det være på Blikrafjell.

Javel. Noe med like tynn forbindelse til kristendommen?

Jepp, fryktelig tynt. Heller ikke her er det registrert noen kulturminner. Det heter forøvrig Blikafjell. Det begynner å ane meg at argumentasjonen for hellig sted på Blikafjell er noe sånt som dette. 

Igejn: Når så mange av punktene i pentagrammet virker både tilfeldig og ubegrunnet valgt, da blir det ikke mye igjen av hovedteorien - spesielt ikke når den 'tidligkristne' forholdet til pentagram som symbol er såpass flimsy...

Ja, datagrunnlaget går i oppløsning før vi egentlig trenger å diskutere hvor usannsynlig hele pentagramhypotesen er.

[Ordo ab Chao]

Steinspiral: Vikingene hadde orm som symbol (Serpent = oså Keltisk symbol). Det kan godt være en orm, ikke spiral. Hva vet vel vi. Ikke mye til kristent symbol, enig. Men betydde altså noe for keltiske munker, (også Irlands St.Patrick) og også for Gnostikere. Hvor sant dette på S.Orkelhø er, og hvor forfatteren har det fra må han gjerne svare på.

Ok! Dette om Orknøyene er referert fra boka til Boehlke. Jeg har akkurat startet å lese "Orkneyinga Saga". (skrevet ca. år 1200) Den er på engelsk, så vi får se om det finnes noe der.

Oppramsingen: Jada! Byene er viktige i Bohlkes diagrammer. I hver by ble det bygget et Gudshus. Jeg tok det frem bare for å vise at etableringen av disse byene som inngår i geometrien sammenfalt med krisningskongene. Men arbeidet fortsatte en god stund etterpå. I alle fall inntil det Vatikanske kuppet (ca.1152).

Jeg er også skeptisk til mye av dette. Men jeg er av den sorten som gjerne vil være sikker før jeg forkaster. Derfor leser jeg nye bøker rundt dette for å se om det finnes støtte eller motsegner. Finner jeg noe skal jeg legge det frem.

[J. Bøckman]

Steinspiral: Vikingene hadde orm som symbol (Serpent = oså Keltisk symbol). Det kan godt være en orm, ikke spiral. Hva vet vel vi.

Har du noe eksempel på et slikt vikingormsymbol? Jeg ble veldig usikker på hva du mener.

[Gnisten]

Steinspiral: Vikingene hadde orm som symbol (Serpent = oså Keltisk symbol). Det kan godt være en orm, ikke spiral. Hva vet vel vi.

I går kom jeg over denne boka i arkeologi-hylla i en universitetsbokhandel, og den venter jeg meg en del av:

http://www.hikuin.dk/nyheder_fra_hikuin.asp

hikuin 29: Nordeuropæisk dyrestil 400-1100 e.Kr.
Dette bind af skriftrækken hikuin behandler er emne, som siden slutningen af 1800-tallet har spillet en central rolle i udforskningen af den sene jernalder og vikingetiden. De såkaldte germanske dyrestile med de fantasifulde sammenslyngede figurer på smykker og våben har tiltrukket sig opmærksomheden ikke blot fra de professionelle arkæologer og kunsthistorikere, men de har også udgjort en markant inspirationskilde for designere, reklamefolk og udøvende kunstnere. Gennem bogens 12 artikler føres læseren ind i en forunderlig verden, hvor forskere fra museer og universiteter behandler emnet fra vidt forskellige indfaldsvinkler som ikonografi, kronologi, geografisk spredning og samfundsmæssig betydning. Herigennem får vi indblik i tidens forestillingsverden, ideologi og religion.

Jeg ønsker meg flere henvisninger til faglitteratur i denne tråden. Dvs. at man sjekker opp Boehlkes mange løse påstander mot annen arkeologisk forskning for å se opp noe eller noen i det hele tatt støtter hans påstander, før man siterer dem her.

[Ordo ab Chao]

Alle kjenner vel "Ormen Lange". Alle stavkirker har orme-ornamenter. Midgardsormen. Det er nok av henvisninger. Men det blir vel ikke sant før en "anerkjent akademiker" har skrevet om det. Og slik dokumentasjon finnes det masser av. Men det blir ikke min oppgave å lete opp. Det får de gjøre som har tilgang til Universitetsbiblioteket.

[Dupree]

Alle kjenner vel "Ormen Lange". Alle stavkirker har orme-ornamenter. Midgardsormen.

For ikke å snakke om ormer og drager brukt som smykker. Armringer var populære, og ble brukt som betalingsmiddel. Ikke alle var utformet som ormer, men mange.

Disse smykkene er ikke alle en direkte kopi av gamle smykker, men designet ved å studere detaljer i alt fra stavkirker til smykker.

[J. Bøckman]

Her er det mye å gripe tak i for en arkeolog med vikingtid som spesielområde, og det er vanskelig å forklare ormefigurenes relevans i vikingtida uten å skrive en hel avhandling. Jeg begynte på et innlegg som fort ble uleselig langt. Jeg skal se på om jeg kan få det omskrevet til noe lettfattelig i morgen, men her er noen hovedpunkter å tygge på i mellomtida:

1. Kirkekunst fra middelalderen kan ikke brukes som støtte for ormesymbolikk i vikingtida.
2. Uansett er orme-tolkningen av hodene i gavlene på stavkirkene problematisk, og de færreste stavkirker hadde slik ornamentikk før nasjonalromantikken på 1800-tallet.
3. I dyreornamentikken fra både vikingtid og tidlig middelalder er det vanskelig eller umulig å skille ormer fra andre (fabel-)dyr.
4. De mest overbevisende ormebildene er fra overgangen til middelalder, og det kan argumenteres for at dette da var et nytt element i skandinavenes idéverden.
5. Spiralsymboler er i Skandinavia knyttet til en stilperiode i bronsealder.
6. Det finnes definitivt spiralsmykker fra vikingtida, men disse er så vidt jeg vet uten markerte ender (dyrehoder) og ser ikke ut til å ha annen symbolverdi enn "Se så mye sølv jeg har snurret rundt armen!".
7. Moderne smykkeserier som den fra Espeland og Saga smykker er hovedsaklig fra romertid, ikke vikingtid. Jeg aner ikke hvor Espeland har fått det kule dragehodet på spiralsmykkene sine fra, men jeg tviler på at det er fra et slikt smykke hvis det overhode er fra et arkeologisk funn.

Det beste argumentet for at ormer var viktig i vikingtidas idéverden finner vi som Ordo nevner i skipene som ble omtalt som ormer i saga-litteraturen (konfirmert av ormehodet i Osebergskipets stavn), samt de mytiske ormene Fåvne og Midgardsormen. Men i hvilken grad er ormesymboler brukt i vikingtidskunsten? Så vidt meg bekjent er det bare Fåvne som er gjenkjennelig, og da på bilder fra overgangen til middelalder. Det nærmeste jeg kommer et tydelig ormesymbol fra vikingtid er et hengesmykke med en sammenkveilet figurativ orm, men jeg mangler informasjon om det finnes flere, samt datering og funnkontekst. Det er ikke sikkert dette smykket er relevant.

[Edit: skrev litt om i siste avsnitt som var uklart]

[Ordo ab Chao]

Orkneyinga Saga (ca.1200) - Kvad av Arnor, poet i Jarl Thorfinn's hov.

Through serpent-sleep
of winter, the splendid son
of Rongvald drank his
draughts, glory-drenched.

Serpent (slange) er alt i år 1200 flere steder nevnt i sagaen.

[Ingvar Åberge]

Debatten har gått over frå å handla om pentagram til å handla om ormar ser eg...

Det viser vel berre at her er mogeleg å finna akkurat dei symbola som ein leitar etter. Spesielt når ein inkluderer dei fjelltoppane ein måtte trengjaa i tillegg

[Dupree]

7. Moderne smykkeserier som den fra Espeland og Saga smykker er hovedsaklig fra romertid, ikke vikingtid. Jeg aner ikke hvor Espeland har fått det kule dragehodet på spiralsmykkene sine fra, men jeg tviler på at det er fra et slikt smykke hvis det overhode er fra et arkeologisk funn.

Ja, jeg ser ingen grunn til å tvile på ekspertisen. Sukk.. Da har jeg en haug med kopier av romerske smykker, og ikke gamle, norrøne, som jeg trodde. 

I katalogen som jeg ikke har lenger, sto det litt om opprinnelsen til hver enkelt gjenstand, og jeg mener å huske at mange gjenstander var kopier av, eller inspirert av, arkeologiske funn. Det behøver vel likevel ikke å bety at gjenstandene var av norrøn opprinnelse? Det foregikk jo handel med andre land.

[J. Bøckman]

Ja, jeg ser ingen grunn til å tvile på ekspertisen.

Jeg er ingen überekspert og blir stadig tatt i feil, så du må ikke være redd for å krangle hvis du har grunn til å tro at jeg bommer. Symbolikk i forhistorisk tid er et så vanskelig felt at jeg ikke tror noen kan uttale seg med absolutt sikkerhet.

Sukk.. Da har jeg en haug med kopier av romerske smykker, og ikke gamle, norrøne, som jeg trodde. 

Flisespikkeri: Jeg skrev romertid, ikke romersk. Perioden har fått navnet sitt fra det faktum at romersk kultur hadde sterk påvirkning helt opp til Skandinavia, men romertidssmykkene fra både Snorre- og Saga-serien er (i hovedsak) basert på lokal germansk kultur. Romertidssmykkene er veldig fine, og jeg synes ikke du skal føle deg skuffa selv om de kanskje ikke var akkurat det du trodde.

I katalogen som jeg ikke har lenger, sto det litt om opprinnelsen til hver enkelt gjenstand, og jeg mener å huske at mange gjenstander var kopier av, eller inspirert av, arkeologiske funn. Det behøver vel likevel ikke å bety at gjenstandene var av norrøn opprinnelse? Det foregikk jo handel med andre land.

Mer flisespikking (men jeg måtte slå opp norrøn for ikke å si noe dumt): Norrønt er mer eller mindre synonymt med sagatid/-kultur som regnes fra ca. 700-1350 e.Kr., så romertidsgjenstander (0-400) kan per definisjon ikke ikke ha norrønt opphav. Om jeg ikke husker feil er alle smykkene i Saga-serien av lokalt opphav selv om enkelte av har romerske forbilder. Snorre-serien er jeg ikke like kjent med, men enkelte av smykkene er i hvert fall av typen "inspirert av".

[J. Bøckman]

Debatten har gått over frå å handla om pentagram til å handla om ormar ser eg...

Det viser vel berre at her er mogeleg å finna akkurat dei symbola som ein leitar etter. Spesielt når ein inkluderer dei fjelltoppane ein måtte trengjaa i tillegg

Ja, det er mulig å finne støtte for det meste hvis du bare ser etter enkeltelementer. For å holde oss til historiske og arkeologiske kilder på ormer, så ser de ut til å ha hatt ganske viktig symbolsk betydning i vikingtid, men så langt jeg kan se er det ingen ting som tyder på at det er brukt som symbol for en kult eller noe hellig. Hvis man skal gå så langt kan man si det om allverdens symboler: Løvekult fra middelalder fram til i dag, duekult fra slutten av 1960-tallet, buksa-langt-ned-på-rumpa-kult fra 1990-tallet... Det blir for dumt.

[Ordo ab Chao]

Her er mer om slanger fra Orkneyinga Saga, Kap.85, side 157:

"He (Jarl Rognvald) took a ring from his finger and made this verse":

"I set this serpent
circle, this hammered
form on finger-branch,
fashioning a verse
for the girl who grants me
(she gleams in gold
of old giants) such joy,
my thumbs dance a jig".

Her er omtalt et smykke, en ring formet som en slange.

[Ingvar Åberge]

Eg tykkjer det er vel sneversynt av skeptikarane her å prøva å feia under teppet at ormen var eit symbol i norrøn tid. Dermed er det vel ikkje usannsynleg at han også førekom som materiell framstilling.

Det som eg berre ikkje forstår er korleis denne ormesymbolikken skulle koma pentagram-teorien til hjelp? Eg er sikker på at eg like gjerne kunne ta føre meg eit kart og teikna "det norske heksagram", "den norske spiral", "den norske åttekanten" og så vidare. Etter at me er ferdige med kyrkjene kan me rådhusa og visa at dei dannar same mønstra, deretter jernbanestasjonar, KIWI-butikkar m.m. Dersom eg manglar eit punkt er det heldigvis legitimt å fylla ut med fjelltoppar og liknande geografiske punkt. Heldigvis er det også tillate å tøya vinklane litt.

[Ordo ab Chao]

Ormesymbolikken var hentet frem for å imøtegå et annet innlegg. Dette skriver seg fra den engelske boktittelen "The Viking Serpent" som henviser til at ormen var et keltisk symbol som de norske kristkongene trolig adopterte.
 
Det stemmer det, Ingvar. Du kan plotte inn et pentagram av KIWI-butikker i norske byer. Men det er fordi det finnes en i hver norsk by, så valgmulighetene blir en del større enn man hadde i vikingtiden. Derfor anla man byer eller andre merker for å få dette til å stemme. Det blir vel noe annet.
Det er vel en smule overlegent å si at man den gangen "tøyde vinklene litt", når du i dag kan ta frem GPS-en å finne at de har bommet med en kilometer eller to på så store avstander.
Selvfølgelig må man akseptere at deres beregningsmetoder var mindre avansert og mer unøyaktig den gangen, men desto mer beundringsverdig å få til. Les boken så kan du bedømme!
Alt dette du ramser opp vil jeg kalle sofa-arkeologi som ikke beviser noen ting.