Ingvar Åberge
Utlogget
Innlegg: 100
|
 |
« Svar #75 på: 11. Mars 2010, 20:51:47 » |
|
Eg driv for så vidt med sofa-arkeologi, ja.
Men dette pentagramet ser det ut som at ein må tru på fyrst, og deretter, dersom ein er overtydd om at pentagrammet må finnast, så kan ein greia å få til at det finst der.
Eg vert freista til å spørja: Sidan du er så oppteken av dette, er det på ein eller annan måte viktig for deg at det skal vera eit pentagram der?
|
|
|
|
|
Loggført
|
|
|
|
Ordo ab Chao
Utlogget
Innlegg: 134
|
 |
« Svar #76 på: 11. Mars 2010, 23:37:22 » |
|
Det er vel det merkeligste spørsmålet jeg har fått. Det er i boka fremsatt en hypotese om et religiøst pentagram på norsk jord. Dette har forfatteren underbygget med forskjellige funn. Hvis dette stemmer og kan verifiseres, så er det en historisk begivenhet som vil måtte få konsekvenser for vår oppfatning av norsk historie. En historie som setter vår tidligkristne tid inn i en større sammenheng. Det som er viktig for meg er å prøve å finne ut mest mulig om saken slik at det blir mulig å trekke den endelige konklusjonen basert på fakta. Da må alle sider undersøkes, ikke bare avvises. Desverre er dette området ikke belyst tidligere av det etablerte forskermiljøet. Da må noen andre gjøre jobben. Jeg leter etter støtte i litteraturen, men har desverre ikke ressurser til å forske slik et institutt har. Likevel prøver jeg. Ikke fordi det er viktig for meg at det finnes et pentagram, men fordi jeg er et nysjerrig menneske som synes det er bittert at en godt underbygd og interessant hypotese blir ledd av og mistrodd til tross for alt det arbeidet forfatteren har nedlagt i prosjektet. Det fortjener bedre enn å bli avvist av mennesker som øyensynlig ikke en gang har lest boka. Slik er det med den saken.
|
|
|
|
|
Loggført
|
|
|
|
J. Bøckman
Utlogget
Innlegg: 201
Glorifisert grøftegraver
|
 |
« Svar #77 på: 12. Mars 2010, 00:52:54 » |
|
Eg tykkjer det er vel sneversynt av skeptikarane her å prøva å feia under teppet at ormen var eit symbol i norrøn tid. Dermed er det vel ikkje usannsynleg at han også førekom som materiell framstilling. Jeg antar den var rettet mot meg. Jeg har ikke avvist at ormen ble brukt som symbol i norrøn tid (som inkluderer en stor del av den kristne middelalderen der den bibelske ormen er symboltung), men har prøvd å kommunisere at det er fordømt vanskelig å forstå det originale innholdet i et symbol når sammenhengen for lengst er borte, og symbolene i tillegg er uklare og foranderlige. Det skal mer til enn noen ormehenvisninger her og der før en tolkning kan ha noen troverdighet. Forøvrig er hele ormediskusjonen en gedigen avsporing fordi Ordo mener å huske at det - i boka han ikke har tilgjengelig - stod at det var en spiral eller et ormesymbol ved et av fjellene som erstatter kirker i pentagrammet. Det egentlige spørsmålet er hvorvidt det overhode er noen grunn til at to fjelltopper uten registrerte kulturminner [1] skal regnes inn som to av fem kirker i et pentagram. Det er vel det merkeligste spørsmålet jeg har fått. Det er i boka fremsatt en hypotese om et religiøst pentagram på norsk jord. Dette har forfatteren underbygget med forskjellige funn. Hvis dette stemmer og kan verifiseres, så er det en historisk begivenhet som vil måtte få konsekvenser for vår oppfatning av norsk historie. En historie som setter vår tidligkristne tid inn i en større sammenheng. Det som er viktig for meg er å prøve å finne ut mest mulig om saken slik at det blir mulig å trekke den endelige konklusjonen basert på fakta. Da må alle sider undersøkes, ikke bare avvises. Desverre er dette området ikke belyst tidligere av det etablerte forskermiljøet. Da må noen andre gjøre jobben. Jeg leter etter støtte i litteraturen, men har desverre ikke ressurser til å forske slik et institutt har. Likevel prøver jeg. Ikke fordi det er viktig for meg at det finnes et pentagram, men fordi jeg er et nysjerrig menneske som synes det er bittert at en godt underbygd og interessant hypotese blir ledd av og mistrodd til tross for alt det arbeidet forfatteren har nedlagt i prosjektet. Det fortjener bedre enn å bli avvist av mennesker som øyensynlig ikke en gang har lest boka. Slik er det med den saken.
Jeg er en av dem som avviser hypotesen uten å ha lest boka. Men det er ikke uten grunn. For det første har jeg masse skikkelig faglitteratur som skulle vært lest, og en lite troverdig sak som dette havner laaaangt ned på prioriteringslista. I stedet får jeg noen som faktisk har lest boka til å trekke ut noen hovedpunkter som kan gi noen indikasjoner på om dette er verdt noe som helst. Det er du som tok opp temaet, Ordo, og dermed har du automatisk fått rollen som den som skal gi meg denne informasjonen. Jeg har undersøkt en del av begrunnelsene du har tatt opp, og så langt ser hypotesen ut til å være like solid som gelé under ei slegge. En hypotese fortjener ikke respekt bare fordi det ligger masse arbeid bak, hypotesen i seg selv må fortjene respekt ved at den tåler kritikk. Man kunne f.eks. bruke 20 år på å begrunne at meitemarkene dro til månen før amerikanerne, hvilket bare vil være 20 bortkastede år. Den informasjonen du har gitt meg så langt gir et klart signal om at pentagramhypotesen er ønsketenkning der noen få data som kan støtte hypotesen er trukket fram, og alt annet er ignorert. Men som sagt er det du som er kilden min, Ordo, og jeg er fortsatt åpen for at du kan hoste opp noen poenger som vil forbløffe meg. [1] De digitale kulturminnebasene som er tilgjengelig på nett er ikke 100% oppdaterte, så jeg kan ikke si med full sikkerhet at det ikke er registrert noe på disse fjellene. Jeg kan prøve å lete opp kilder mer manuelt, men da må jeg vite mer om hva jeg leter etter - og helst også når og i hvilken sammenheng det ble funnet, og av hvem. De som er interessert i å søke etter kulturminner selv kan bruke denne offentlig tilgjengelige tjenesten: http://kulturminnesok.no/
|
|
|
|
|
Loggført
|
"That’s not opinion; that’s science. And science is one cold-hearted bitch with a 14-inch strap-on." (Fra Dexter)
|
|
|
J. Bøckman
Utlogget
Innlegg: 201
Glorifisert grøftegraver
|
 |
« Svar #78 på: 12. Mars 2010, 10:27:32 » |
|
|
|
|
|
|
Loggført
|
"That’s not opinion; that’s science. And science is one cold-hearted bitch with a 14-inch strap-on." (Fra Dexter)
|
|
|
Ordo ab Chao
Utlogget
Innlegg: 134
|
 |
« Svar #79 på: 12. Mars 2010, 17:03:59 » |
|
Nå var ikke mitt svar myntet på Bøchman. Det var generelt. Men det hjelper ikke særlig på en diskusjon å komme med studentenes pentagramvandringer. Det er jo poenget mitt. Man latterliggjør disse tingene like lett som et annet sted i bloggen det er vist til latterliggjøring av kristus på korset som omkledningsdukke. Slik er det blitt i vårt samfunn. Greit. Da skal jeg forholde meg til det faktum at samfunnet er likegyldig til annet en blødmer, vitser og grandiosa.
Siden du nevner fjelltopper. En fjelltopp kan i seg selv være et hellig sted uten at det nødvendigvis er bygget et storslagent symbol der. Hvorfor skulle ikke det kunne være tilfelle i Norge når det ellers i verden vrimler av hellige fjell. Jeg kunne ramse opp tyve slike. Man trenger ikke gå lenger enn til Finnmark. Men det teller vel ikke det heller. Ikke i Norge, skeptikernes hjemland!
Og til de som har så mye annet å gjøre enn å bry seg om pentagrammer. Gjør heller det. Det skal jeg også.
|
|
|
|
|
Loggført
|
|
|
|
Ingvar Åberge
Utlogget
Innlegg: 100
|
 |
« Svar #80 på: 12. Mars 2010, 22:30:41 » |
|
Om heilage fjell: Rart at ikkje Tjugatoten i Balestrand har fått ein plass der. Dei som har vore oppe seier at der er lagt ned ein solkross i stein oppe på toppen. Fjellet ligg strategisk til ved Sognefjorden, midt mellom Jotunheimen i aust og Nordsjøen i vest. Mange meiner at det må ha vore eit heilagt fjell i si tid, det vil seia helst i bronsealderen, sidan det var den gongen solkrossen var mest populær. Eller også, ja, tidlegare heilage fjell finst, men ikkje nødvendigvis knytt til vikingtid/kristningstid.
Takk til Bøckman for å ha leita opp denne saka frå Universitas. Dette er eit verkeleg pentagram, sjølv om det er ein humoristisk artikkel. Kvifor? Jo, fordi fotspora i snøen viser at at alle logiske tilkomstvegar til denne plassen dannar eit pentagram-mønster. Og det må vera gjort med vilje av den som har teikna plassen, eg kan vanskeleg tenkja meg noko anna. Eller som det vart sagt i episode 4 av Sweet Swan.., det ligg mykje skjult geometri i arkitektur, over alt rundt oss.
|
|
|
|
« Siste redigering: 12. Mars 2010, 22:34:05 av Ingvar Åberge »
|
Loggført
|
|
|
|
J. Bøckman
Utlogget
Innlegg: 201
Glorifisert grøftegraver
|
 |
« Svar #81 på: 13. Mars 2010, 00:25:43 » |
|
Ordo, ingen grunn til å hisse seg opp over Blindern-pentagrammet. Jeg sa klart ifra at dette var ment som fredagshumor. Om heilage fjell: Rart at ikkje Tjugatoten i Balestrand har fått ein plass der. Dei som har vore oppe seier at der er lagt ned ein solkross i stein oppe på toppen. Fjellet ligg strategisk til ved Sognefjorden, midt mellom Jotunheimen i aust og Nordsjøen i vest. Mange meiner at det må ha vore eit heilagt fjell i si tid, det vil seia helst i bronsealderen, sidan det var den gongen solkrossen var mest populær. Eller også, ja, tidlegare heilage fjell finst, men ikkje nødvendigvis knytt til vikingtid/kristningstid. Det kan godt være at folk sier det er et solkors på toppen av Tjugatoten, og det kan også godt tenkes at det er et der. Men det er ikke registrert i kulturminnebasene, og jeg krever litt mer bevis før jeg aksepterer denslags påstander fra folkemunne. Men i motsetning til fjellene i "det norske pentagrammet" er det en god del kulturminner rundt foten av Tjugatoten (steinalderboplasser, jernaldergraver, naust, kirkested), og en heller med jernalderdatering litt opp i fjellsida. Det er tydelig at foten (strandsonen) av fjellet har vært mye brukt gjennom historien, og den markante toppen har åpenbart vært en landemerke. Forøvrig er ikke solkorset spesielt knytta til bronsealder. Det går igjen i varierende grad som lykke- og vernesymbol helt opp i nyere tid. Dessuten fikk det jo en ny oppsving i popularitet på 1930- og 40-tallet. Derfor er det vanskelig eller umulig å datere typologisk et solkors typologisk, og løse steiner kan i seg selv ikke dateres. Takk til Bøckman for å ha leita opp denne saka frå Universitas. Dette er eit verkeleg pentagram, sjølv om det er ein humoristisk artikkel. Kvifor? Jo, fordi fotspora i snøen viser at at alle logiske tilkomstvegar til denne plassen dannar eit pentagram-mønster. Og det må vera gjort med vilje av den som har teikna plassen, eg kan vanskeleg tenkja meg noko anna. Eller som det vart sagt i episode 4 av Sweet Swan.., det ligg mykje skjult geometri i arkitektur, over alt rundt oss.
Var dette ironisk? Vanskelig å avgjøre. Men hvis det er meningen at vi skal ta deg på ordet må jeg si at jeg er sterkt uenig. Det er minst fire linjer som ikke hører hjemme i pentagrammet, men de synes ikke så godt når man er fokusert på pentagrammet (et typisk eksempel på pareidolia). At fem av åtte punkter rundt en plass sammen danner pentagram er ikke signifikant. Det er vel heller vanskelig å unngå.
|
|
|
|
|
Loggført
|
"That’s not opinion; that’s science. And science is one cold-hearted bitch with a 14-inch strap-on." (Fra Dexter)
|
|
|
Ingvar Åberge
Utlogget
Innlegg: 100
|
 |
« Svar #82 på: 13. Mars 2010, 14:31:58 » |
|
Pentagrammet på Blindern er seriøst meint frå mi side, ja, og dokumentasjonen er mykje sterkare enn for det mellomalderpentagrammet som denne diskusjonen elles handlar om.
Det er nokre linjer som ikkje passar inn i pentagram-mønsteret, fyrst og fremst ei diagonalt over plassen. Eg beklagar at eg overdreiv då eg sa at alle logiske tilkomstvegar til denne plassen dannar eit pentagram-mønster.
Me ser av fotoet at på venstre sida er tilkomstpunkta hjørna av plassen. Hadde heile plassen vore bygd opp på den måten hadde fotspora danna ein stor X, men det er ikkje det som skjer her. I øvre høgre del av biletet er det inngangspartia på to bygningar som dannar punkt i pentagrammet. Det snedige her er at inngangen ikkje er plassert midt føre plassen, men i begge tilfelle er forskyvd passeleg mykje inn mot dette hjørnet. Det siste hjørnet i pentagrammet er i nedre, høgre kant av fotografiet. Merk at i motsetnad til på venstre side er her ein brei utgang frå plassen, slik at ein del av fotspora treffer til sides for det eigentlege hjørnepunktet. Alle desse faktorane til saman fører til at det vert mellom anna eit pentagram. Dette mønsteret vil vera vanskeleg å oppdaga på sommarstid, med mindre ein sette seg spesielt ned for å studera det, men med snøen på vinteren så ser ein det altså godt.
Vel, eg skal ikkje gå så langt som at eg seier at det heilt sikkert er planlagt. Det er ein del ting her som ikkje er symmetriske og som difor fremjar gangmønster i pentagramform, men sjølvsagt er det fleire grunnar til manglande symmetri og pentagrammet er ikkje geometrisk perfekt. Likevel, ein kva som helst mangel på symmetri ville ikkje gje dette mønsteret.
Eg reknar dessutan arkitektar for å vera stødige i geometri, helst så stødige at dei ser kva mønster teikningane deira lagar. I alle fall var det påstanden til den frimurerske arkitekten Petter Amundsen snakka med i nemnde fjernsynsprogram.
------------
Når eg nemnde Balestrand sitt "heilage fjell" så var det eigentleg ikkje med tanke på kulturminnedatabasen, men med tanke på at det er merkeleg at fjellet ikkje har fått ein plass i det store påståtte mellomalderske pentagrammet, sidan meir og mindre heilage fjell der er plotta inn over ein tilsynelatande låg sko, og sidan ein difor må tolka hypotesen slik at dei som plasserte ut kloster- og kyrkjestader også gjorde dette i ein relasjon til eksisterande heilage fjell i landet.
|
|
|
|
« Siste redigering: 13. Mars 2010, 14:45:38 av Ingvar Åberge »
|
Loggført
|
|
|
|
|
Beate Szanday
Gjest
|
 |
« Svar #83 på: 13. Mars 2010, 16:23:22 » |
|
Pentagrammet på Blindern er seriøst meint frå mi side, ja, og dokumentasjonen er mykje sterkare enn for det mellomalderpentagrammet som denne diskusjonen elles handlar om.
Det pentagrammet er nok tilfeldig og bare morsomt. Jeg har ikke tid til å finne lenker nå, og heller ikke lengre tilgang til historien om hvordan Blindern ble bygget, men bildet er tatt fra Abeltårnet (MatNat-bygningen) og har vært en vits lenge. Jeg så det selv første gang for ca. 15 år siden. Poenget er at inngangene på Frederikkebygget, både kantine og idrettsavdelingen har endret seg gjennom årene, den bygningen rett foran der på bildet...Akademikabygget på venstre side...ligger minibankene på samme sted fremdeles?...... de spiller en rolle her, nye trapper, gamle trapper. Men om du går på nye UB, som er den svære svarte dingsen nedenfor Abeltårnet, er jeg sikker på at du finner en vennlig bibliotekar som kan vise deg frem til bøker om de forskjellige byggetrinnene over det "nye Blindern" altså på oversiden av Blindernveien, som det er snakk om her og Frederikkeplassen. Og så hvordan bruken av disse forskjellige byggene er endret ettersom tidene har forandret seg....og man derfor har måttet modifisere innganger. Så ikke kom og si at arkitektene var synske og visste hvor minibankene og nye skyvedører for handicappede i de forskjellige byggene osv. osv. osv. osv. osv. osv. osv. skulle ligge i fremtiden. Dette var som Jørgen påpeker en morsom fredagsspøk som viser hva tilfeldigheter kan føre til, og det er morsomt, ja og tilfeldig.
|
|
|
|
|
Loggført
|
|
|
|
Ordo ab Chao
Utlogget
Innlegg: 134
|
 |
« Svar #84 på: 14. Mars 2010, 09:57:18 » |
|
Her peker Beate på et vesentlig punkt. Slike mønstre som på Blindern, og forøvrig alle som man tilfeldig kan trekke på et moderne kart med Kiwibutikker, bensinstasjoner, osv., er steder som er kommet til i nyere tid. Når det er mange nok punkter å plotte blir det tilfeldighetenes spill.
Derimot er det i boken snakk om spesifikke punkter som kirker, klostere, byer, to fjelltopper, en hule (Dollstein med interessant sagn). Alle bygningene er bygget innenfor en tidsramme. Det er med andre ord svært begrensede antall punkter til rådighet. Dette minsker mulighetene for tilfeldigheter.
Men skal man ikke se bort fra at arkitekter kunne finne på å bruke slike geometriske finurligheter i anlegg også i senmiddelalder og opp til moderne tid. Dette har arkitekt/professor Bodvar Schjelderup skrevet en del om, så det er kjent fra før.
|
|
|
|
|
Loggført
|
|
|
|
bjornart
Utlogget
Innlegg: 183
Pan Narrans
|
 |
« Svar #85 på: 14. Mars 2010, 10:47:37 » |
|
Her peker Beate på et vesentlig punkt. Slike mønstre som på Blindern, og forøvrig alle som man tilfeldig kan trekke på et moderne kart med Kiwibutikker, bensinstasjoner, osv., er steder som er kommet til i nyere tid. Når det er mange nok punkter å plotte blir det tilfeldighetenes spill.
Derimot er det i boken snakk om spesifikke punkter som kirker, klostere, byer, to fjelltopper, en hule (Dollstein med interessant sagn). Alle bygningene er bygget innenfor en tidsramme. Det er med andre ord svært begrensede antall punkter til rådighet. Dette minsker mulighetene for tilfeldigheter.
Men skal man ikke se bort fra at arkitekter kunne finne på å bruke slike geometriske finurligheter i anlegg også i senmiddelalder og opp til moderne tid. Dette har arkitekt/professor Bodvar Schjelderup skrevet en del om, så det er kjent fra før.
Når man kan velge i kirker, klostere, byer, fjelltopper og huler er "svært begrenset antall" ikke begrepet jeg ville bruke for å beskrive utvalget. Knytningen mellom "bygningene" og tidsrammen virker også noe løs, at de påståtte spiralene på utvalgte fjell skulle stamme fra nettopp den gitte perioden ser ut til å være bygget på at de passer inn i det gitte mønsteret, og derfor må være laget for å passe inn i mønsteret. Videre har du heller ikke kommet med noe om hvordan Boehlke har valgt ut disse punktene blant samtidige kirker, klostere, byer, fjelltopper og huler, annet enn ved metoden "de som passer passer fordi de passer, og de andre er derfor ikke interessante". Ei heller har vi fått svar på hvor mange potensielle punkter som er forkastet, og hvorfor. Jeg kan ikke annet enn anta at det er fordi Boehlke ikke har brydd seg om å gjøre en slik vurdering. Vi har med andre ord ikke sett de nødvendige dataene for å vurdere om Boehlke har hatt en vanskeligere oppgave enn den som måtte ønske å lete etter pentagrammer blant Kiwi-butikker. Og selv om han faktisk skulle ha rett i at dette er spesielle punkter, utelukker dette fortsatt på ingen måte at det dreier seg om tilfeldigheter. Boehlke er ikke alene om å lete etter geometriske mønstre rundt om i verden, og skrivebordsskuffer over hele kloden er fulle av upubliserte, ufullstendige mønstre. (For ikke å snakke om de publiserte ufullstendige.) Og når jeg nå har sett pentagramkonstruksjonen skissert på websiden er jeg enda mindre imponert. Med så stor frihet til å kombinere ulike geometriske elementer er det ikke overraskende at han finner noe. Boehlkes valg av bokanmeldelser på websiden The Viking Serpent, taler heller ikke til hans fordel. Han har med tre uttalelser, og en av dem som er funnet verdig er: I think there can be little doubt that you have found the Norwegian extension of this extraordinary business.
- Henry Lincoln, Co-author of "Holy Blood, Holy Grail"
|
|
|
|
|
Loggført
|
|
|
|
Ordo ab Chao
Utlogget
Innlegg: 134
|
 |
« Svar #86 på: 14. Mars 2010, 11:09:15 » |
|
Du underslår altså det faktum at det var færre "tilgjengelige" alternativer å velge mellom i vikingtiden enn senere. Et så forblindet syn viser med tydelighet at det ikke er "skeptikeres" agenda å komme frem til en overbevisende konklusjon, men kun å forkludre en saklig argumentasjon. Du har ikke fått med deg at punktene i pentagrammet var anlagt da, og ikke nå. Igjen. Les boken! Og en annen ting. Denne tråden var ikke startet av meg, men av moderator som skilte ut et enkelt innlegg i en annen tråd. Jeg står derfor ikke som "den som skal bevise" noe som helst. Men tenkte det kunne være interessant å diskutere saken. Her går noen ut fra at det er en bok som skal plukkes fra hverandre. Det må dere gjerne gjøre, men det blir uten meg. Jeg ser tydelig at dette ikke fører noen sted hen, når det skal diskuteres med folk som ikke har satt seg inn i bokens intensjoner. Boehlke setter frem en pypotese. Han legger frem de indisier og mulige beviser han har funnet. Han peker på en mulighet. Det er uforskammet av de på forumet som avfeier hans arbeid på en så useriøs måte uten å ha lest hva han skriver. Jeg kom inn i forumet fordi jeg trodde dette var et seriøst foretak, men ser at det er fullt av smågutter som vil briske seg. Til de av dere som har vært seriøs og voksen i deres innlegg i denne tråden sier jeg takk for meg.
|
|
|
|
|
Loggført
|
|
|
|
Hardy
Utlogget
Innlegg: 97
|
 |
« Svar #87 på: 14. Mars 2010, 11:58:00 » |
|
Alle kjenner vel "Ormen Lange". Alle stavkirker har orme-ornamenter. Midgardsormen. Det er nok av henvisninger. Men det blir vel ikke sant før en "anerkjent akademiker" har skrevet om det. Og slik dokumentasjon finnes det masser av. Men det blir ikke min oppgave å lete opp. Det får de gjøre som har tilgang til Universitetsbiblioteket.
Dersom du fortsatt leser dette, jeg er ganske sikker på at for å få tilgang til et universitetsbibliotek holder det at man er bostedsregistrert i Norge. I alle fall er det slik i hovedstaden, http://www.ub.uio.no/om_ubo/reglement
|
|
|
|
|
Loggført
|
"Jordkretsen er som en stor ball, og den kommer ikke alle steder like nær solen." Fra Kongespeilet (15001200-tallet).
|
|
|
Arman
Global Moderator
Innlogget
Innlegg: 683
|
 |
« Svar #88 på: 14. Mars 2010, 12:17:57 » |
|
Du underslår altså det faktum at det var færre "tilgjengelige" alternativer å velge mellom i vikingtiden enn senere. Et så forblindet syn viser med tydelighet at det ikke er "skeptikeres" agenda å komme frem til en overbevisende konklusjon, men kun å forkludre en saklig argumentasjon. Du har ikke fått med deg at punktene i pentagrammet var anlagt da, og ikke nå. Er vel slett ikke sikker på at du leser dette, men dette er i grunnen en saklig feilslutning. Ja, det var færre tilgjengelige alternativer å velge mellom i vikingetiden, men det var flere enn de Boehlke omtaler. Dermed er det naturlig å konkludere med at han har gjort et tilfeldig utvalg, hvorav bare to kan sies å samstemme med kriteriene han har satt for utvalget. De øvrige virker tynt og tilfeldig begrunnet. Da er det rett og slett ikke logisk å anerkjenne Boehlkes konklusjon, den er rett og slett ikke overbevisende. Den saklige argumentasjonen er ikke forkludret, den er veiet og funnet for lett. Her går noen ut fra at det er en bok som skal plukkes fra hverandre. Det må dere gjerne gjøre, men det blir uten meg. Jeg ser tydelig at dette ikke fører noen sted hen, når det skal diskuteres med folk som ikke har satt seg inn i bokens intensjoner. La meg skyte inn; Bokens intensjoner? Skal dette forståes som at Boehlke presenterer et mer eller mindre poetisk tankespinn om hvordan en lek med kart og historie kan få fram symboler på Norgeskartet? Det er for så vidt greit nok, men da har vi forlatt vitenskapen og begitt oss over i poesi og dikting. Slik sett er Boehlkes tanker kanskje vakre og gir grunn til ettertanke, men da må det da jammen også være greit at folk ikke liker det. Smaken er som baken. Boehlke setter frem en pypotese. Han legger frem de indisier og mulige beviser han har funnet. Han peker på en mulighet. Nå er du tilbake til å forsvare Boehlkes bok som en vitenskapelig bok igjen. I denne tråden er indisiene og de mulige bevisene nokså grundig vurdert og - som sagt - funnet å ikke holde mål. Da blir ikke muligheten i hypotesen spesielt interessant som vitenskap, selv om den kan være det som poesi. Vennligsinnet humor er en fin ingrediens i en hver debatt. Blindern-pentagrammet ser jeg på som slik vennligsinnet humor, selv om det (som Åberge antyder) kan være grunnlag for å kikke nærmere på skjult og synlig symbolikk i norsk arkitektur. Dessverre er det fort gjort å komme over i kartozoologiens verden, noe som kan være moro i seg selv, men neppe er en spesielt vitenskapelig jakt. 
|
|
|
|
|
Loggført
|
"... like the Hubble Space Telescope, it represents a massive feat of engineering, but is not actually any good for anything, except perhaps a few cheap laughs." Douglas Adams === Nei. Ingen 'i'. Heller ingen 'd' på slutten av nicket.
|
|
|
bjornart
Utlogget
Innlegg: 183
Pan Narrans
|
 |
« Svar #89 på: 14. Mars 2010, 20:21:00 » |
|
Du underslår altså det faktum at det var færre "tilgjengelige" alternativer å velge mellom i vikingtiden enn senere. Et så forblindet syn viser med tydelighet at det ikke er "skeptikeres" agenda å komme frem til en overbevisende konklusjon, men kun å forkludre en saklig argumentasjon. Du har ikke fått med deg at punktene i pentagrammet var anlagt da, og ikke nå. Færre ut fra hvilke kriterier? Og jeg har definitivt ikke påstått at punktene i pentagrammet er anlagt i nyere tid. Igjen. Les boken! Jeg er ikke interessert i å lese en bok som markedsføres med "Proof read by a university professor who was too afraid of the consequences to come forth" når teorien bak synes så tynn. Forfatteren overbeviser på ingen måte med websiden sin at han virkelig har noe å fare med. Og en annen ting. Denne tråden var ikke startet av meg, men av moderator som skilte ut et enkelt innlegg i en annen tråd. Jeg står derfor ikke som "den som skal bevise" noe som helst. Men tenkte det kunne være interessant å diskutere saken. Her går noen ut fra at det er en bok som skal plukkes fra hverandre. Det må dere gjerne gjøre, men det blir uten meg. Jeg ser tydelig at dette ikke fører noen sted hen, når det skal diskuteres med folk som ikke har satt seg inn i bokens intensjoner. Boehlke setter frem en pypotese. Han legger frem de indisier og mulige beviser han har funnet. Han peker på en mulighet. Det er uforskammet av de på forumet som avfeier hans arbeid på en så useriøs måte uten å ha lest hva han skriver. Jeg kom inn i forumet fordi jeg trodde dette var et seriøst foretak, men ser at det er fullt av smågutter som vil briske seg. Jeg skal ærlig innrømme at det er noe ufint å dømme et verk basert på annen hånds informasjon, og å hakke den i biter som har blitt gjort i denne tråden, men samtidig synes det galt å påstå at Boehlke bare setter fram en hypotese og legger fram indisier. Reklamen for boka, knytningen mot bl.a. Holy Blood, Holy Grail, og tilsvarende verker og forfattere, legger det fram som en god begrunnet teori. Sett utenfra virker det som tynn kultarkeologi der hypoteser bastant presenteres som fakta, og i selv det mest siviliserte skeptikerforum vil den slags møte hard motbør. Skulle den skremte universitetsprofessoren ta mot til seg og stå fram, og bevisene er gode nok til å overbevise flere fagfolk slik at Boehlke står fram som noe annet enn leverandør av kultbøker/DVDer for de sensasjonshungrige er jeg beredt til å be om unnskyldning for at jeg ikke leste teorien nøye før jeg avfeide den, men jeg tror ikke det blir nødvendig.
|
|
|
|
|
Loggført
|
|
|
|
|