Apropos "predarwinistisk"... jepp, no sporar eg debatten litt av ved å ta opp ein detalj, men dette er litt for freistande: Kvifor skal skilnader mellom kjønn absolutt vera derwinistisk? Det er vel ingen som er så opptekne av skilnader mellom kjønn som kreasjonistar, og i tida før Darwin (= pre Darwin) hadde samfunnet svært tydlege kjønnsrollar.
Forskjeller mellom kjønn trenger absolutt ikke skyldes evolusjon. Kjønn som sosial konstruksjon kan også gjøre. Imidlertid vil alle biologiske forskjeller mellom kjønnene skyldes evolusjon, og må altså ses i lys av Darwins teori.
Jeg skrev forresten en blogg om sist episode av Hjernevask:
http://syntese.vgb.no/2010/03/09/hjernevask-2-0-hva-i-milj%C3%B8et-pavirker-oss/"Hjernevask 2.0: Den mystiske miljøfaktoren
Ukens episode av Hjernevask handlet om hvorvidt likhetene vi ser mellom foreldre og deres barn skyldes at barna imiterer sine foreldre eller genlikheten. Jeg er målløs av Eias briljante framstilling av dette kontroversielle temaet, og jeg tror han framstiller stoffet slik at selv noen sosiologer kanskje begynner å stille spørsmålstegn ved sitt fags vedtatte sannheter. Første program ble kritisert spesielt for at det ikke fikk fram de brede meningsforskjellene blant samfunnsvitere om biologiens betydning. Jeg tror ikke en slik kritikk kan rettes mot dette programmet, som på 40 minutter i forbløffende grad klarte å dekke de faglige uenighetene på foreldres innflytelse.
Kudos skal også gis til Eia for å ha fått med seg intervju av ledende forskere som Judith Rich Harris og Robert Plomin. Judith Rich Harris utgav The Nurture Assumption i 1998, med forord av Steven Pinker, hvor hun argumenterer og peker til evidens for at foreldre knapt påvirker deres barns personlighet eller intelligens. Snarere argumenterer hun for at miljøpåvirkningen primært kommer fra ens venner og jevnaldrende. Dette ser man for eksempel ved at barn snakker dialekten til sine jevnaldrende, og ikke sine foreldres. Pinker har spådd boken vil bli sett på som et vendepunkt i psykologiens historie, og den har blant annet inspirert Malcolm Gladwell i hans arbeid. Han forsto at dersom det ikke er foreldre som former oss, måtte vi tenke nytt om hva det er i miljøet som gjør, og at det her lå masser av uoppdaget land. Siden har han solgt millioner av bøker.
Robert Plomin er en anerkjent psykolog og forsker som har gjort tvillingstudier for å avdekke hvor mye av variansen i personlighetstrekk som skyldes arv, foreldremiljø og miljøfaktorer som er unike for hvert barn. Slik atferdsgenetisk forskning viser entydig at cirka 30-50 % av forskjellen mellom individer skyldes gener, 50-70 % unike miljøfaktorer og 0-10 % foreldre. Det er lett å tenke dette bare kaster lys over genenes påvirkning, men denne forskningen er også det beste beviset for miljøets viktige påvirkning på hvem vi blir. Det har imidlertid vært sjokkerende for forskerne å oppdage hvor lite påvirkning foreldre har på sine barns personlighet, og man står igjen med en miljøfaktor på 50-70 % som man ikke helt vet hva består av. Hypotesen til Judith Rich Harris er at mesteparten av denne påvirkingen er fra jevnaldrende. Dette gir også mening i et evolusjonært perspektiv. Da vi levde som jegere og sankere i stammer, var popularitet og status blant jevnaldrende sannsynligvis noe man dro med seg inn i voksen alder. Dette må ha hatt stor innvirkning på hvor attraktiv partner man kunne få og ens generelle reproduktive suksess.
En spennende hypotese er at en stor del av denne mystiske miljøfaktoren rett og slett er tilfeldigheter i genuttrykk. Våre gener er oppskriften som vi bygges etter, men det skjer ikke i et vakuum. Byggeprosessen er komplisert, og involverer blant annet at nerveceller skal organisere og samkjøre seg. Små forskjeller og tilfeldigheter i sammensettingen av hjernen, tross identiske gener og tilnærmet identisk miljø, kan være opphav til relativt store individuelle forskjeller. Evidens for dette kommer i form av labforsøk med dyr, som har identiske gener og tilnærmet identisk miljø, men likevel kan vise stor variasjon for eksempel i levealder eller antall egg for reproduksjon. Det har også kommet beviser for at miljø kan påvirke hvilke gener som skrus av og på. Miljøfaktoren på 50-70 % kan i sannhet være langt mer knyttet til biologi enn vi tidligere har trodd.
I grunn skulle jeg ønske vi kunne komme oss forbi prosentdebatten om arv og miljø, fordi dette har atferdsgenetikken nå gitt oss svar på. Det interessante er ikke lenger disse prosentene, men å oppdage prosessene gener og miljøet former oss gjennom. Gener kan påvirke oss meget indirekte, særlig gjennom at de fører til at man oppsøker ulike stimuli og miljø. De kan også føre til at andre behandler en forskjellig. Intelligente barn behandles for eksempel forskjellig fra mindre intelligente, mens vakre barn får mer positiv oppmerksomhet enn mindre attraktive, og dermed utvikler bedre sosiale ferdigheter. Ens personlighet vil også tilpasses ens talenter – for eksempel er fysisk store menn i gjennomsnitt være mer aggressive enn mindre menn. Mystikken knyttet til hva i miljøet som former oss burde glede enhver sosiolog, da man som forsker lever for nettopp nye oppdagelser. Det er helt åpent hva i miljøet som påvirker og former oss, og hva er vel mer spennende enn et slikt utgangspunkt?"
