Skepsis
MENY

På samme tokt etter koder

Vi trenger oppmuntrende saker i de ekstra dystre dagene foran oss, der en sak hvis innbilte hovedperson ikke trenger mer oppmerksomhet kommer til å do...

Skrevet av:
Publisert:

Vi trenger oppmuntrende saker i de ekstra dystre dagene foran oss, der en sak hvis innbilte hovedperson ikke trenger mer oppmerksomhet kommer til å dominere det aller meste.

Derfor er vi glade for alle som prøver å bringe lys inn i mørket, selv når det bare er fordi de har slått av lyset og lagt ut snubletråder for seg selv og andre "gåteglade".

Det er Petter Amundsens film med Shakespeare-spekulasjoner som lager krimgåter av gamle tekster og åpner verden for de vidunderligste sammenhenger. Bruk triksene i hverdagen, og se en skjult verden åpne seg ...

forumet har det vært en laaang tråd om emnet, og forummoderator Arman som har fulgt den ivrig har laget sin egen versjon. Gitt nå at spekulasjonene skulle være noenlunde sannhetsnære (evt at det er griser som daler ned utenfor vinduet mitt), tilbyr Arman følgende variant av historien for sinn som trenger noe litt annet og muntrere å fokusere på - like sannsynlig som enkelte andre spekulasjoner:

 
How it coulde have happen'd...

 

En ettermiddag på sensommeren 1621 sitter Francis Bacon hjemme og skuler. Han har nettopp sluppet ut fra Tower etter noen engstelige dager i gjeldsfengsel, før kongen selv etterga boten på 40 000 pund. Boten fikk han da han ble dømt for korrupsjon.

 

Francis er ikke i spesielt godt humør, men samtidig er han en smule fornøyd med å være i live. Han har sluppet unna med livet i behold, etter et fall fra toppen av samfunnet. Han er ikke spiss på fotballaget lenger, men mer en slags assistent-trener som kan pusle med sitt ute på sidelinja og kanskje bli hentet fram sånn nå og da.

 

Ett stort spørsmål opptar hans enorme, men underernærte hjerne.

 

- Hva pokker skal jeg ta meg til nå da?

 

Han tøyser litt rundt med noen av de gamle ideene sine. Blar i bøkene sine, tenker og spekulerer. Skribler ned noen ord her og der. Spankulerer i parken. Går inn igjen. Kikker på et par gamle skuespill. Tenker på sin store kjærlighet. Han er i det hele tatt litt tafatt.

 

Samme kveld kommer et par svirebrødre fra London rullende innom hos Francis. Acteurene John Hemninges og Henry Rondell har med seg den smått fallerte bråkebassen Ben Johnson. De er nysgjerrige på hvordan Den Store Francis har den nå, nå som han har litt tid på hendene?

 

- Så som så, mumler Francis.

 

Da blir et fandenivoldsk forslag frimodig fremmet.

 

- La oss drikke! Foreslår en - eller flere. Som så ofte før.

 

Mens øl og sherry ruller inn, ruller ordene ut av kjeften på herrene. Praten går løst om puritanere (- Fysj!), rosencreuzere (-  Hehey!), parlamentet (- Blæ!) og kongen (- Yeah!).

 

Etter hvert begynner de med det de kaller "jakten på RC". Francis har nemlig lenge hatt noen pussige bøker fra Tyskland - som de for enkelthets skyld kaller Fama og Confesse. I disse blir både den ene og den andre SVÆRT utenlandske idéen fremsatt. Det står så mye rart i bøkene at de fire herrene har begynt å bruke dem som kjerne i en selskapslek.

 

Kort og godt handler leken om å finne flest mulige "RC-lignende" fraser, ord eller formuleringer i hvilken som helst bok eller dokument. Johnsons skriblerier er allerede brukt en gang. Likeså fjolla Marlowe sine luftige lefser. Hvem står for tur nå?

 

Denne kvelden henter de fram noen av bøkene med skuespillene til sin gamle venn William. Snålingen Fra Landet som kom ramlende til London for mange år siden, skrev noen skuespill, solgte litt korn, spilte i noen skuespill og drakk noen øl sammen med gutta på Mermaid Inn. William har for lengst gått i penalet, men bøkene hans har Francis tatt vare på. Han liker dem. Mye av det Gamle Will skrev lignet på det han selv skrev og tenkte. Og omvendt.

 

Nå blir WS sine bøker lirket fram fra de vindskjeveste bokhyllene og gjort til gjenstand for en leken leting etter lekre ludier om lumske lurdendreiere fra RC.

 

Timene går. Sherry og øl renner inn og litt av hvert annet renner ut. Plutselig reiser Francis seg og står litt ustøtt ved bordet. Han holder fast i kanten for sikkerhets skyld:

 

- Guds død! - han hadde lært banning ved hoffet til selveste Dronning Elizabeth må vite.

- Guds død!, gjentar Francis. - Gamle Will hadde mye rart gjemt rundt om kring i det blomstrende språket sitt!

 

Han har nettopp funnet et sted i et skuespill hvor det med litt godvilje kan leses at boka er utgitt av rozencreuzerne selv. Francis er ikke helt sikker, men det ligner i hvert fall. Litt. Både tale, syn og skrift blir litt utydelige når blodmengden i sherrystrømmen blir vel stor.

 

De andre tre stirrer målløse men glade på Francis. Geniet fornekter seg ikke! Den Store Tenkeren har Tenkt Store Tanker igjen! Hurra!

 

Nå blir det fart i sakene. Gamle Wills sonetter og skuespill blir gjenstand for feberaktig leting. De finner både det ene og det andre, og reglene i leken jenkes til etter hvert som de går fram.

- Må en bokstav byttes der sier du?

- Jaja, men så bytt da mann!

- O ligner litt på...

- T?

- Ja, når du ser det sånn så. Ankh ankh!

- Trenger noen en liten w framfor en stor W?

- Nei V! Og V

- O ve?!

- Bare VV!!

- Køl på!

- Skål!

- G!

 

Natten blir lang og herrene legger ikke vekk penn og pergament. Det er først når Morfeus og Bacchus i fellesskap legger en uvelkommen demper på leken at den tar slutt. Henry sovner under bordet. Francis siger ned ved bokhylla. Ben faller i zzztaver bak et kabinett. Ingen riktig vet hva John gjorde. Minst av alt han.

 

Morgenen etter blir John, Ben og Henry stille og diskret skysset ut bakdøren. Ingen av dem er riktig sikre på hva de har gjort denne naten. Men de er sikre på at de har gjort noe fantastisk men synger likevel nokså uhumske sanger på veien hjem.

 

Først langt utpå ettermiddagen åpner Francis øynene. Og lukker dem prompte. Fast bestemt på ikke å stirre verden i øynene igjen på noen timer.

 

===

 

Et par dager senere sitter Francis på nytt og skuler. Denne gangen ut av vinduet. Han vet fortsatt ikke hva han skal ta seg til.

 

Han er fortsatt mutt og nedfor, men likevel subber Francis i tøflene bort til skrivebordet. Bordflaten er dekket av en drøss med ark. Geometriske figurer, skriblerier, kartskisser og blekkflekker fyller arkene. Et sted til og med en ganske stygg tegning av James I sin grandtante.

 

Francis minnes vagt hvordan det hele ble til. John og Ben og Henry murrer i bakhodet. Og Gamle Will.

 

Mens han nipper til et glass øl står han og kikker ned på arkene. Gradvis ser han sammenhenger. Koblinger. Koder. Kart.

 

- Dæsken! Utbryter han - eller i det minste noe som ligner, om han hadde vært norsk. Kongelig banning forbeholdt han det dannede selskapet.

 

Han springer inn i naborommet som han bruker som soverom. Skyver til side kommoden som skjuler både potte og et hemmelig lite skap. Inne i skapet drar han ut en gammel lysestake, noen pergamentruller, en sekk med en skalle i, astrologiske skjemaer og ymse annet. Kikker på den tvilsomme samlingen gjenstander.

 

- Det kan gå...

 

Frenetisk løper han tilbake til skrivebordet. Kikker engasjert gjennom flere av skribleriene. Tenker Titaniske Tanker. Lar den stygge tegningen forsvinne diskret inn i peisen. - Det får da være visse grenser....

 

- Butte ouf course!, utbryter Sir Francis Bacon til slutt, og ringer på hovmesteren, som får beskjed om å sende bud på John og Ben og Henry og noen til.

 

Resten er kryptografisk, koryféisk, kryptisk, aKrostisk, kabalistisk og kartografisk historie...

 

Kanskje.


Kommentarer

blog comments powered by Disqus